Pluralisten
Ervin Kohn kommer til intervjuavtalen med Velferd ikledd blå blazer med gylne knapper, grå bukser og blankpussede sko. Forteller smilende om sitt medlemskap i Høyre, sin bakgrunn som næringslivsleder og røper at sentrale hobbyer er bridge og golf.
Mannen framstår ikke som prototypen på en antirasistisk aktivist. Men når Ervin Kohn begynner å snakke om jobben sin, kommer aktivisten raskt til syne.
– Jeg jobber ved Antirasistisk Senter fordi jeg har en ambisjon om å bidra til å gjøre Norge til et bedre samfunn. Jeg ønsker å være en vaktbikkje når folk får vondt i holdningene sine. Det er nødvendig. Jeg er overrasket over hvor ofte spørsmålet dukker opp: «Har vi egentlig rasisme i Norge?»
GJENNOM JOBBEN HAR Ervin Kohn mye kontakt med ungdom med minoritetsbakgrunn. Han er stolt av Antirasistisk Senters satsing JobbX, som hjelper ungdom med å få seg jobb.
Undersøkelser viser at arbeidsgivere velger etnisk norske jobbsøkere framfor søkere med minoritetsbakgrunn. Derfor er det behov for slike tiltak, påpeker Kohn.
– De som ikke innkaller minoriteter til intervju, vet ikke hva de går glipp av. Et pluralistisk samfunn er mer produktivt. Grupper bør være så heterogene som mulig. Ulik alder, ulike kjønn, ulik religion, ulik etnisitet og ulike referanserammer skaper energi. Men når du går med etnosentriske briller, så ser du ikke det.
VED SIDEN AV JOBBEN i Antirasistisk Senter er Ervin Kohn forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Det brakte ham i medienes søkelys etter terrorangrepet mot synagogen i København i februar.
Etter angrepet i København tok unge norske muslimer initiativ til en solidaritetsmarkering med norske jøder. «Fredens ring» ble resultatet, en markering der langt over tusen mennesker møtte opp og slo ring om synagogen i Oslo.
– «Fredens ring» var et fantastisk initiativ. Det var fantastisk at det kom fra unge mennesker, at det var muslimsk ungdom og at det var et initiativ fra grasrota. Det var modig gjort, sier Kohn.
– Jeg tror markeringen kan representere et veiskille. Initiativet har allerede spredt seg til andre land, der det planlegges tilsvarende markeringer. Det kan være begynnelsen på en god spiral.
Les hele intervjuet med Ervin Kohn i magasinet Velferd 2-2015. Klikk her for elektronisk utgave.
