Han der oppi skylaget

– Nå setter vi oss rolig ned og kobler oss løs. Hvor vil du ha meg hen? Jeg skjønner at du vil ha meg nå, sier han slentrende til fotografen – med et uttrykk som minner om en blanding av Clint Eastwood og George Bush. Så har han da også studert i USA, ved selveste Berkeley.

Helse-Norges mektigste

Bjørn-Inge Larsen har ledet Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) siden det ble etablert for tre år siden. Da kom han fra stillingen som assisterende direktør i Helsetilsynet. Selv om han er kåret til Helse-Norges mektigste person, understreker han at han ikke har noen politiske ambisjoner, ingen politisk erfaring og ikke noe partimedlemskap. Så er han da også bare på femteplass når det gjelder ”formell makt”, men (obs!) tredje plass for ”uformell makt”.

Det denne mannen skårer høyest på i øvelsen: ”hvem er mektigst i landet her”, er ”personlig innsats”. Og det er ikke uinteressant for alle som sliter pliktoppfyllende med lange dager og overtid i velferdsstatens tjeneste. For denne toppsjefen er kjent for å gå hjem klokken fire, så ofte som mulig.

Til gjengjeld havner han helt nede på sjette plass for sin forpleining av ”nettverk/personlige kontakter”. Det er kanskje takken for å prioritere fritid og familie høyt. Skjønt sjette plass er jo også ganske bra da – på en liste fra en til hundre.

For ”faglig anseelse” får denne legen og økonomen andre plass Men når det gjelder ”gjennomslagskraft i mediene” er han ikke blant de ti beste en gang. Og når sant skal sies, kommer han ikke med veldig spenstige utspill i de intervjuene vi har lest. Han svarer korrekt og pyntelig, uten å tråkke noen på tærne, langt mindre på mer vitale organer. Også smiler han så vellykket, at vi straks ser for oss glansede amerikanske fotografier med lykkelige menn i sin mest veltrente alder.

Helse-Norges viktigste spørsmål

Denne mannen er alltid uklanderlig antrukket på jobb. Skjorta er skinnende hvit og nystrøken. Og slipset er der det skal – ikke i skapet. Vi forsøker å få svar på Helse-Norges viktigste spørsmål – det flere har prøvd på før oss: Stryker han skjortene sine selv?

– Det vil jeg ikke kommentere... Må jeg svare på det? ... Nei, det må jeg ikke, sier han bestemt, lener seg tilbake – og svarer fornøyd:

– Jeg er ganske god til å stryke skjorter, men det er ikke alltid jeg som gjør det. Jeg kler meg litt motsatt av mange i Norge. På julefest, for eksempel, er jeg ikke i slips og skjorte. Da er jeg i T-skjorte eller genser. Da er jeg ferdig med å gå i skjorte og slips!

Det må være direktørens mest rampete trekk.

Men Larsen lærte noe mer i USA enn å gå med T-skjorte på fest. Han lærte noe om det norske helsevesenet mens han tok en Master of public health og en Master of business administration.

– Jeg lærte å sette pris på det norske systemet. Jeg oppdaget at man får et annet perspektiv på Norge når man er i utlandet. Forhold som vi klager over, fremstår som små når man ser hvordan helsevesenet fungerer i andre land.

I tillegg til også å være utdannet cand. med. og bedriftsøkonom i Norge har Larsen vært assisterende fylkeslege i både Finnmark og i Vestfold. Hva har det gjort med hans syn på helse?

– I Vestfold kunne jeg nesten gjennomføre besøkene mine per sykkel, mens i Finnmark tok det en uke å besøke fire kommuner. Mange ting kommer i perspektiv når man ser så ulike fylker.

Det viktigste for NAV-ledelsen

Maktposisjonen til tross, Larsen har ingen ambisjoner om å bli sjefen for NAV, Ny arbeids- og velferdsforvaltning, det vil si samordningen av aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

– Et punkt som har vært fremhevet som vanskelig når en skal samordne så de tre etater i NAV, er at de har så ulike kulturer. Her skulle du ha mye å bidra med etter å ha samlet ti helse- og sosialfaglige miljøer under én paraply i SHdir?

– Det å jobbe med å få medarbeidere fra ulike kulturer til å føle at de representerer én organisasjon, med ett verdigrunnlag og ett sett av målsettinger, det blir det viktigste for den nye ledelsen av NAV. Det var ikke gjort over natta i denne organisasjonen. Selv etter ett år tror jeg mange ikke skjønte hvilken rolle dette direktoratet hadde. De skjønte identiteten til sin egen avdeling, men å innse helheten i organisasjonens samfunnsoppdrag, det er ikke så lett når man sitter nede i organisasjonen.

Og vi skjønner jo at det er lettere å få oversikt her oppe i skylaget, i hvert fall når det er klarvær sånn som i dag: drømmekontor, lyst og moderne, med glassdører rett ut på en diger solfylt terrasse, som byr på ”Oslos mest fantastiske utsikt”. Byen og fjorden ligger laaangt der nede. Men det er kanskje ikke så lett å holde oppmerksomheten på Helse-Norges daglige småplunder og økonomiske nedskjæringer herfra.

Les hele saken i Velferd 1- 2005