En ordentlig byråkrat

Publisert: 1. april 2005 kl 01.00
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

– Ofte forbindes en byråkrat med noe negativt. Men begrepet signaliserer også det å jobbe ordentlig og skikkelig etter visse prosedyrer. Det tror jeg gir en trygghet hos brukerne. Sett i det perspektivet ligger det noe positivt i byråkratbetegnelsen, sier Tone Mørk.

Fram til mars i år var hun en sentral drivkraft under nedleggelsen av trygdeetatens IA-prosjekt - der hun selv var direktør. At RTV har nedlagt sitt IA-prosjekt betyr en styrking av innsatsen for et inkluderende arbeidsliv, forsikrer hun oss smilende.

– Nå er IA-arbeidet en del av organisasjonen som helhet, ikke bare et prosjekt som går over. Vi håper det er et kraftig signal til omgivelsene om at vi mener alvor med å ta vare på IA-arbeidet også i framtiden. Det skal gjennomsyre etaten, sier Mørk og forteller om den store omstruktureringen internt i RTV. Avdelinger er slått sammen, og fagområder som hører sammen er integrert i tre nye divisjoner. Mørks divisjon skal konsentrere seg om arbeid og rehabilitering, sentrale felt i den planlagte NAV-reformen, Ny arbeids- og velferdsforvaltning.

– Utgangspunktet vårt var ikke NAV, men at vi så at vi satt og jobba med beslekta problemstillinger på hver vår tue. Så dette er først og fremst et ledd i å rydde i vårt eget hus for å skape helhet. Vi har samlet rehabiliterings- og stønadsperspektivet under én ledelse, i en divisjon. Men samtidig har vi selvfølgelig også vært bevisste på ikke å ødelegge i forhold til et fremtidig NAV.


Lang og tro tjeneste


Trygdeetaten er en av de største brukerne av fortjenestemedaljen for lang og tro tjeneste. Så Tone Mørk er slett ikke alene om å ha gått gradene og jobbet seg opp gjennom de ulike nivåene i byråkratiets irrganger, men hun er blant dem som har kommet seg høyest opp. Hun er bondedattera som begynte å tjene til føda rett etter artium. Det hun har av etter- og videreutdanning har hun tatt ved siden av jobben. Mørk er blant dem som har skaffet seg papirer på kunnskaper innen økonomi og ledelsesfag og en del psykologi i tillegg til en master i Public Administration fra Danmark.

– Jeg har vært innmari heldig. Fått lov til å jobbe med spennende ting. Den ene oppgaven har avløst den andre, sier hun som forklaring på sin lojalitet til trygdeetaten som arbeidsgiver gjennom nesten hele sitt voksne liv.

– Da jeg begynte i RTV i 1993, fikk jeg ansvaret for prosjektet som overførte hjelpemiddelsentralene fra fylkeskommunene til staten, pluss opprettelsen av tre nye hjelpemiddelkontor. Det var en kjempemorsom periode, med etablering og utvikling! Også hadde vi fastlegeprosjektet! Og IA-prosjektet!

Tone Mørk smiler over hele seg over all denne herligheten av arbeidsoppgaver, der hun sitter i RTVs nye, lyse og lekre lokaler på Oslos østkant.


Fått det inn med morsmelka

Saken fortsetter under annonsen

Hun vokste opp i et av svensktoppmusikkens kjerneområder, i Skiptvedt. Det betydde mye dansbar musikk på lokalet. Da hun begynte på ungdomsskolen måtte hun legge ut på en lengre busstur.

– Jeg syntes det var veldig spennende å måtte reise til Askim. Jeg trivdes med å komme i et større miljø og sammen med folk jeg ikke kjente fra før.

Hun er et arbeidsjern, og mye av skylda for det får oppveksten på bondegården.

– Jeg er nok vokst opp med en familie som har trivdes med å jobbe. Det å være i aktivitet, å gripe fatt i ting, det har jeg fått inn med morsmelka. Å drive gård er jo å ta vare på ting, sier hun, og vi får vite at hun bor på barndomsgården også i dag. Det betyr at det er slutt på korte bussreiser. Nå må hun legge ut på minimum fem kvarters bilreise hver dag - hver vei.

Likevel er hun blant de første på jobben om morgenen - sånn rundt klokka sju. Vi tør nesten ikke tenke på hvor tidlig hun da er nødt til å stå opp – for ikke å snakke om hvor tidlig hun må legge seg. Det blir ikke mye sprell i hverdagen av slikt. Men så er ikke Tone Mørk akkurat kjent for å tilhøre de som slår ut med håret. Ikke stiller hun med innøvd sang på RTV sine fester, og ikke tørster hun etter å delta i rollespill.

– Absolutt ikke! sier hun og ler nesten forskrekket.


Les hele saken i Velferd 3- 2005