En grådig arbeidstaker

Publisert: 1. januar 2004 kl 01.00
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Ikke så sjelden kan man treffe på en rødøyet Bjørg Aase Sørensen i korridorene på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Hun har arbeidet utover i sene nattetimer – igjen. Hvorfor gjør hun det? Hun som vet bedre enn de fleste, hva som skal til for å bevare vettet og helsa gjennom et langt arbeidsliv.

– Jeg har massevis av skyldfølelse fordi jeg ikke gjør som jeg selv sier, innrømmer seniorforskeren og smiler mildt. Så trer også hun ut av skapet og bekjenner i god sørlandsk indremisjonsstil:

– Jeg må stå åpent fram som et nattemenneske, sier hun – og ser ikke det minste beskjemmet ut over skriftemålet. I stedet får vi en slags begrunnelse for denne rovdriften på seg selv. Hun, som er oppvokst på industristedet Vennesla, har en fortid som skiftarbeider. Det var da hun oppdaget at hun fungerer litt omvendt av folk flest. Det er om natten hun kjenner seg våken og stimulert:

– Jeg liker å skrive når det er stille og litt åpent rundt meg. Da arbeider jeg godt og tiden flyr. Men jeg har et godt sovehjerte. Jeg kan sove over alt. På trikken også.


En kronisk pendler


Hun har lang trening i å pendle - mellom skippertak og krafttak. Og hun vet så inderlig vel at den livsstilen hun har, er litt risikabel, ikke bare i forhold til et bærekraftig liv, men også i forhold til kvalitetssikring. Likevel skal hun nå begynne å pendle på ordentlig, mellom stillingen som seniorforsker på AFI i Oslo og ny jobb som professor på Høgskolen i Vestfold. Halv stilling på hvert sted. Familien frykter for det kjente fenomenet: at en halv pluss en halv er lik to. Men det ser ikke ut til å bekymre Bjørg Aase, for nå er hun sikret enda mer å gjøre i arbeidet for å berge velferdsstaten.


– Planen er at jeg skal gjøre en type innsats på et masterstudium i helsefremmende arbeid. Det er fryktelig fristende å være med på å bygge opp noe nytt, sier hun. Selv etter rundt 30 år i velferdsstatens tjeneste virker Bjørg Aase Sørensen fortsatt oppriktig engasjert i arbeidsmiljøutvikling. Går hun aldri lei av dette temaet?

– Nei. Det er inngangen til alt i livet. Arbeidsgleden er den alminneligste av alle gleder, og det er mye god energi i den. Jeg ønsker at alle skal kunne nyte den.

Saken fortsetter under annonsen

Les hele saken i Velferd 1-2004