Synspunkt | Øystein Blymke: Økt tillit er avgjørende for et bedre Nav

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det kan virke som om «alle» ønsker og krever et bedret Nav. Storting og regjering, så vel som Nav-brukeren og den Nav-ansatte.

Et bedre Nav betyr et Nav som leverer bedre tjenester, og som yter bedre hjelp til dem som trenger det, på en mer effektiv, for ikke å si, på en mer empatisk måte enn Nav synes å være i stand til i dag.

Tilliten mellom bruker og ansatte

Politikerne tar stadig «grep» for å gjøre Nav bedre. Lover endres, budsjetter og bemanning økes, og etaten reorganiseres.

Vel og bra. Men hva med tilliten mellom Nav-bruker og Nav-ansatte? Burde ikke kravet til tillit mellom politikere, Nav-ledelsen, Nav-brukeren og Nav-ansatte bli gjenstand for større oppmerksomhet? Og i den sammenheng; Hvor bliver regjeringens tillitsreform av?

 

«At Nav-brukeren har tillit til Nav-saksbehandler, og at Nav-saksbehandleren har tillit til Nav-brukeren, er grunnleggende viktig. Et slikt tillitsforhold må bygges på gjensidighet.»

I denne kronikken rettes søkelyset mot tillit. Den tar opp regelverkets betydning for økt tillit mellom Nav-bruker og Nav-saksbehandler. Hovedpåstanden i artikkelen er at et forenklet og mer fleksibelt regelverk som åpner for større skjønnsutøvelse, mer individuell og helhetlig tilnærming, mindre regelrytteri og detaljstyring, vil kunne øke tilliten mellom Nav-bruker og Nav-saksbehandler.

At Nav-brukeren har tillit til Nav-saksbehandler, og at Nav-saksbehandleren har tillit til Nav-brukeren, er grunnleggende viktig. Et slikt tillitsforhold må bygges på gjensidighet. Oppnår man slik gjensidig tillit, vil man fort kunne se og konstatere at også kvaliteten og effektiviteten i Navs tjenester økes.

Navs øverste sjefer, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og Nav-direktør Hans Christian Holte, bærer begge et stort ansvar for at regjeringens tillitsreform skal virke for Navs vedkommende.

Fått mange gode råd

Mange gode råd er blitt gitt dem i den anledning. Blant annet gode råd fra professor Jan Grund her i Dagens Perspektiv, i hans «Synspunkt» 13. juni. Professorens innlegg er en oppfølging av et tidligere «Synspunkt» skrevet av Nav-direktør Hans Christian Holte 6. juni.

Der skriver direktøren riktignok mest om et pågående organisasjonsutviklingsprosjekt i Nav, og noe mindre om tillitsreformen. Holtes intensjon er imidlertid den samme som den i tillitsreformen: et bedre Nav. Holte minner for sikkerhets skyld leseren også om, at «… å reorganisere en stor virksomhet som Nav, ikke er noe man gjør uten å være ganske sikker på at det fører til forbedringer».

«Ganske sikker» på forbedringer. Ja vel. Men hvem avgjør om kommende organisasjonsendringer gir «forbedringer». Er det Stortinget? Statsråd Persen? Nav-direktør Holte? Media? Nav -brukeren? Nav-ansatte? Ikke godt å si.

Et par ting vil nok «alle» ganske sikkert kunne bli enige om: nemlig at Nav kan bli bedre hvis budsjettene økes og flere ansettes. Problemet er bare at økt gjensidig tillit i organisasjonen, mellom bruker og saksbehandler, ikke nødvendigvis øker av de nevnte grunner.

Gjennomregulerte Nav

Navs virksomhet er i dag gjennomregulert. I det ligger også Navs forbedringsproblem. Detaljerte og instruerende lover og regler begrenser saksbehandlers rettslige handlingsrom. Litt grovt sagt; regelverket begrenser saksbehandlerens mulighet til å bruke sunn fornuft, egen dømmekraft, og et godt, fleksibelt rettslig skjønn. Et gjennomregulert Nav-system er imidlertid nødvendig sier politikerne, for å sikre likebehandling, rettssikkerhet og personvern.

Ja vel, men politikerne kan ikke få i pose og sekk. En sterk regelstyring vil i mange tilfeller også redusere saksbehandlerens mulighet til å behandle Nav-brukeren mer helhetlig, mer empatisk, og mer skjønnsomt. Sagt på en annen måte, og satt på spissen: Desto sterkere regelstyring, desto større er risikoen for at Nav-brukeren blir behandlet som en paragraf, og ikke som et hjelpesøkende medmenneske.

«En sterk regelstyring vil i mange tilfeller også redusere saksbehandlerens mulighet til å behandle Nav-brukeren mer helhetlig, mer empatisk, og mer skjønnsomt.»

Gitt at vår Arbeids- og inkluderingsministeren godtar en slik tillitsbasert slutning. Vil hun da, med sin egen tillitsreform i hånden, kunne vise Nav-saksbehandleren den fornødne tillit? Det vil si rett og slett stole på at Nav-saksbehandleren forstår lovverkets intensjoner like godt som hun selv og lovgiver?

I et tillitsbasert forvaltningssystem med noe større bruk av det gode forvaltningsskjønnet, må politikerne kunne tåle at det gjøres «feil». I stedet for å forebygge flere «feil» med nye regler om mer eksternkontroll, mer internkontroll og ny rapportering, bør politikerne heller senke skuldrene og satse på at Nav selv lærer av feilene. At de retter opp skaden ved bruk av et normalt fungerende anke- og klagesystem.

Saksbehandlingen må bli enklere

Regelverket som styrer saksbehandlingsprosessen fram til endelig Nav-vedtak, må forenkles. Hensikten må være å gi Nav-saksbehandleren et større rettslig handlingsrom. Med andre ord, vise hen større tillit.

Et økt rettslig handlingsrom vil da kunne føre til at saksbehandleren går inn i en bedre, og mindre «paragraf-spekket» dialog med Nav-brukeren.

Resultatet vil da kunne bli bedre. Bedre i den forstand at saksbehandler og bruker finner individuelle og rettferdige løsninger, selv om millimeterrettferdigheten i forhold til andre brukere, kanskje reduseres med – én millimeter.

Som et overordnet mål for en slik regelforenkling med økt bruk av det gode saksbehandler-skjønnet, må det imidlertid ligge en politisk føring om at det er tillitsreformens intensjon som gjelder: Mindre bruk av regelstyring, og større tillit til saksbehandlers bruk av sitt gode skjønn.