Fobienes tid

Lars Esholdt er hodejeger og eier av Esholdt Executive Search AS. 

SYNSPUNKT: Det er ofte enklere å fikse andres og verdens problemer enn sine egne.

En rekke advokatselskaper som jeg har pratet med melder om klienter som ønsker å si opp sine russiske ansatte. Ikke fordi disse gjør et dårligere jobb enn for 6 måneder siden men simpelthen for å tilslutte seg ropekoret om at nå er alt russisk «ut». Russiske navn på restauranter omskrives av hensyn til publikum. Snart må vi snike oss til å høre Rachmaninov, lese Tolstoy og overvære en oppførelse av Bolsjoj balletten. Snart blir det et uvant å se en russer ved sjakkbrettet i utlandet med mindre denne har avsvoret ikke å respektere Putin og dermed sette sin familie og venner i fare.

Russiske statsborgere ansatt Norge er kanskje også snart en saga.

For ikke så fryktelig lenge siden var alle kunstnere i USA nærmest å anse som kommunister og alle som ikke var med var imot.

Det er historisk en særdeles dårlig strategi å påføre uskyldige mennesker lidelse og skyld grunnet handlinger fra en sentralisert maktapparat og det faktum at Tyskland etter 1. Verdenskrig ble overlatt i en meget dårlig forfatning gav senere en vekst til en nationalistisk og ekstrem bevegelse.

Synspunkter som fremkommer i den offentlige debatt er meget tabloide og fordummende og det må da være mulig å ha flere tanker i hodet på samme tid og det faktum at Rusland grunnløst og feilaktig går til krig i Ukraine betyr jo ikke at den russiske ansatte i Norge er Putin jr. og at denne på noen måte deler univers med senior. Hvis det så var tilfellet at noen gjør det er det så ikke der ytringsfriheten ska spille en rolle og er det ikke der vi i Norge er annerledes enn alle andre.

Svenskere er «treige». Pas på fingrene når du hilser på en danske. Franskmenn er arrogante. Tyskere maskinelt systematiske og tyrkere går med kniv. Russere er åpenbart å regne for 100 prosent enige med deres president.

Er det ikke snart tid for å se på oss selv et øyeblikk.

Vi har det generelt bra. Vi lever i fred og vi er priviligerte. Vi av alle burde kunne bruke det overskudd til at både russere og ukrainere kunne være representert på arbeidsplassen side om side og bli det fredslaboratorium som vi drømmer om for ellers er vi jo ikke bedre enn alle andre.

Jeg tror vi alle skal prise oss lykkelige for at Jens Stoltenberg er norsk og sønn av Thorvald og Karin og at han er oppvokst i en fredelig norsk tradisjon med sterke demokratiske tradisjoner. Han vil rettferd og fred og Norges Bank vil fint eksistere uten han men det kan NATO og verdensfreden neppe.

Skulle vi ikke også prøve å errindre hvordan terroristen Breivik ble møtt av rettsstaten og hvor selv han var like for loven og ble behandlet etter samme demokratiske prinsipper som du og jeg og hvor han i andre knapt så utviklede land hadde blitt henrettet på nærmeste gatehjørne av ofrenes foreldre eller stedet på torget. Med disse store moralske prøvelser i tankene ska vi da ikke bli enige om at de russere som arbeider i Norge er presis ligeså gode mennesker og ansatte som før.

En annen konklusjon ville være trist.