Synspunkt | Elisabeth Nørgaard: Færre vil bli tillitsvalgt – er det grunn til bekymring?
Elisabeth Nørgaard er direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved storbyuniversitetet OsloMet.
Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Det er urovekkende nytt når det er nettopp å gi tilliten, tiden og makten tilbake til førstelinja som reformen skal handle om.
Regjeringen kunngjorde i sin regjeringserklæring at den vil sette i gang en tillitsreform i offentlig sektor. Hva må til for å kunne lykkes med en slik reform?
I Hurdalsplattformen fra 2021 heter det at «Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter.»
Internasjonale målinger viser at vi har høy tillit til hverandre i Norge. Vi har høy tillit til politikerne og myndighetene, og trepartssamarbeidet er bygd på tillit mellom partene. Vi har derfor et godt utgangspunkt å bygge videre på.
Positive til medlemskap
Årets Arbeidslivsbarometer viser at et stort flertall av arbeidstakerne er positive til fagforeningsmedlemskap, drøye ni av ti i offentlig sektor og sju av ti i privat sektor. Likevel vet vi at fagforeningene samlet sett bare organiserer 50 prosent av arbeidstakerne.
Arbeidslivsbarometeret er en spørreundersøkelse om norsk arbeidsliv som vi gjennomfører hvert år, på oppdrag fra YS. Et representativt utvalg på 4.000 arbeidstakere deltok i undersøkelsen i år. Vi har derfor et godt grunnlag for å kunne si noe om hvordan det står til i arbeidslivet.
«En tillitsreform er avhengig at de ansatte deltar. Det er selve kjernen i reformen.»
Barometeret viser også at over tid har arbeidstakernes oppfatning av fagforeningers betydning økt fra 67 prosent i 2009 til 75 prosent i 2022. Andelen arbeidstakere som vurderer at fagforeninger er viktige, er høyere i offentlig sektor enn i privat sektor.
Færre vil bli tillitsvalgt
Det er imidlertid noe urovekkende at andelen fagforeningsmedlemmer, som kunne tenke seg å bli tillitsvalgte, er gått ned fra 35 prosent i 2019 til 30 prosent i 2022. Nedgangen er spesielt tydelig i kommunal sektor.
En tillitsreform er avhengig at de ansatte deltar. Det er selve kjernen i reformen. Partene bør derfor være oppmerksomme på den synkende andelen som ønsker å bli tillitsvalgte. Gjennomføringen av reformen bygger på trepartssamarbeidet, og om den ene parten svekkes, kan det gjøre noe med balansen mellom partene.
På den annen side kan kanskje nettopp en slik reform, som skal «gi tilliten, tiden og makten tilbake til førstelinja», som det heter i Hurdalsplattformen, gjøre at flere vil få lyst til å bli tillitsvalgt?
Hvorfor vil de ikke ta på seg verv?
Vi spurte også hvorfor medlemmene ikke ønsket å ta på seg tillitsverv. De tre viktigste årsakene var at det tar for mye tid (om lag halvparten svarer dette), de var ikke interessert i fagforeningsarbeid, og det var for mye ansvar.
På den positive siden svarer nesten ingen at det er negativt for den framtidige karrieren eller at arbeidsgiver er negativ. Det er også bare en liten andel på rundt 5 prosent som svarer at de ikke får frikjøp eller permisjon til å gjøre jobben.
Vi ville også vite hvorfor de, som allerede er tillitsvalgte, valgte å ta på seg vervet. Mange sier de vil bidra til arbeidsfellesskapet, at de ble oppfordret til å stille til valg, at tillitsverv gir kompetanse, at fagforeningsarbeid er interessant og at de ville bidra i utviklingen av virksomheten.
Tid en viktig faktor
Vi vet ikke helt konkret hva tillitsreformen skal gå ut på eller hvordan arbeidet skal gjøres enda. Men ganske sikkert er det at for å lykkes, er den avhengig av at det finnes nok tillitsvalgte som er motiverte til å delta i arbeidet.
De må ikke bare være motiverte, men de må også ha tid nok til å gjøre jobben. Å se på hvordan tillitsvalgte skal få plass til å jobbe med reformen er avgjørende, slik at det ikke kommer på toppen av alt annet.