Slik skal den psykiske helsetjenesten få bedre ledelse

En god psykisk helsetjeneste handler om å gi pasienter som har blitt utsatt for traumatiske opplevelser – som for eksempel ulykker, vold eller voldtekt − best tilgjengelig behandling for sine traumeopplevelser.

Både myndigheter og sykehusledelse ønsker at de beste behandlingsmetodene tas i bruk, og at pasientene blir tilbudt behandling av høyest mulig kvalitet, uansett hvor de måtte bo. Man kan sammenligne med kreftbehandling eller kirurgi – pasientene forventer, og får, da den beste behandlingen man har tilgang på. At det skjer er mer enn en forventning, det er et premiss.

Mangler formell lederkompetanse

Foto

Karina Egeland. er forskningsleder ved NKVTS – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Foto: Kristoffer Sandven)

Slik er det ikke nødvendigvis for psykisk helsevern. Her mangler de ulike klinikkene ofte oversikt over hvilke behandlingsmetoder som kan tilbys og utøves på pasientene.

− Det kommer an på hvilken behandler pasienten får tildelt, sier Karina Egeland. Hun er forskningsleder ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). Der har man på oppdrag fra Helsedepartementet jobbet for å implementere de beste og nyeste traumebehandlingsmetodene i de psykiske helsetjenestene. Egeland har doktorgrad i psykologi og leder dette prosjektet. Målsettingen er å gi bedre ledelse i norsk psykisk helsevern. 

Hensikten er å tilby og gi pasientene den beste behandlingen, og også samme type behandling. På den måten kan for eksempel oppfølging fra andre leger/psykologer bli enklere for alle parter. Tenk på kreftleger og kirurger igjen, så skjønner man hvorfor.

Men det er lettere sagt enn gjort å gjennomføre i praksis. Årsakene til hvorfor det er slik er mange, men den store bøygen er ledelse, mener Karina Egeland.

− Mange ledere i psykisk helsetjeneste har lite formell kompetanse på ledelse. De er gode terapeuter, men mangler lederkompetanse. De driver med administrasjon og behandler selv. Da blir det lite tid til ledelse.

I en fersk rapport om «ståa» for psykisk helsevern i Norge heter det: «Forskning fra norske helsetjenester viser imidlertid at få ledere i psykisk helsevern har god nok opplæring i ledelse og implementeringsledelse til tross for den sentrale rollen klinikkledere har i å evaluere og utvikle tjenestene».

Program for endring

For å bidra til bedre ledelse ved klinikkene innen psykisk helsevern, ønsker Helsedepartementet at klinikkene implementerer mer effektive traumebehandlingsmetoder. NKVTS har fått oppdraget med å bistå klinikkene med dette, og de har valgt å tilby klinikkene et eget program for ledelsesstrategi − spesialdesignet for psykisk helseledelse.

Programmet heter «Leadership and organizational change for implementation», eller LOCI på godt norsk, og er utviklet av toppforskere i USA. NKVTS bistår klinikkene innen psykisk helse med å implementere LOCI-programmet.

− Det er første gang man tester ut dette utenfor USA, sier Egeland.

LOCI er en metode for å oppnå god implementering av endring, og kan i prinsippet brukes i de fleste typer organisasjoner, mener NKVS-forskeren. Hovedingrediensene er «implementeringsledelse» og «implementeringsklima». Altså en «klassiker»: For å gjennomføre endring, må du som leder få med deg organisasjonen.

Målet med LOCI er å støtte lederne i deres arbeid med å utvikle god implementeringsledelse samt fremme godt implementeringsklima, slik at pasientene skal få tilbud om bedre tjenester. LOCI virker å være en lovende strategi for å implementere kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i norske helsetjenester.

− Vi jobber tett opp mot ledere i en periode på mellom 9 og 12 måneder, der vi har ukentlige møter og veiledning. Tett oppfølging er viktig. Dette er ikke «et prosjekt», men en reell endring av arbeidshverdagen.

Flere barrierer

Som i de fleste andre organisasjoner, finner man også innen psykisk helsevern en lang rekke barrierer mot endring – blant annet dette med at organisasjonen ikke «er klar» eller blir informert godt nok.  Men det er også noen barrierer som er «typisk» for helsevesenet:

• Hardt arbeidspress, særlig etter Covid.

• Lite ressurser til «andre ting».

• Det kommer stadig nye retningslinjer og nye veiledere fra departementet og politisk hold – uten at det følger ekstra ressurser.

• Høy turnover.

− Det vi ser er at LOCI-metoden gjør at klinikkene som prøver den ut, opplever bedring. Både når det gjelder evnen til å implementere nye behandlingsmetoder og på selve «implementeringsklimaet», sier Karina Egeland.

− Spørsmålet er jo om dette kommer pasientene til gode gjennom økt bruk av de nye traumebehandlingsmetodene og med bedre oppfølging av den enkelte pasient. Det skal vi undersøke nærmere, men foreløpig ser det bra ut.

NKVTS-forskerne har fått opplæring i LOCI-metodikken og et tydelig mandat fra departementet: å implementere de beste tilgjengelige behandlingsmetodene i psykisk helsevern. Målet er endring over tid til det bedre for pasientene.

Til nå har NKVTS jobbet med over 40 klinikker, og flere steder ser man gode resultater der metodikken er blitt godt mottatt.

− Vi ser at vi har masse kunnskap om behandlingsmetoder. Men de tilbys ikke i praksis. Det er for tilfeldig og for stor variasjon i hva slags behandling du får som pasient innen psykisk helsevern i Norge.

− Innføringen av de nye metodene for traumebehandling er en del av arbeidet med å styrke det psykiske helsevernet, sier Karina Egeland.