Samla Plan for Kraftutvikling

Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: Strømkrisen i vinter øker presset på regjeringen om å utvikle en Samla Plan for Kraftutvikling. Forrige regjering som ble utsatt for det samme presset var regjeringen Brundtland i 1981 etter Altautbyggingen og arealkonflikten med samene bosatt i dette område og inngrep i uberørt natur. På den tiden hadde jeg et forskningsprosjekt finansiert av Norges Teknisk Vitenskapelig Forskningsråd som het Økonomisk betalingsvillighet for uberørt natur.

Jeg hadde etablert et team i Møreforsking og vi ble tidlig hentet inn av prosjektledelsen i Miljøverndepartementet til å bistå dem faglig i arbeidet. Det første vi gjorde var å beregne hvor mye strømprisene ville øke fremover som følge av at de store mest konfliktfylte vassdragene målt med 11 konfliktkriterier ble lagt i gruppen varig vern og erstattet av mindre konfliktfylte, men dyrere kraftkilder som kunne klarlegges for utbygging og den resterende gruppen vassdrag ble lagt på vent. Så gjennomførte Statistisk Sentralbyrå en intervjuundersøkelse av 4000 husstander. For å anskueliggjøre  naturinngrepene ble intervjuobjektene stilt overfor bilder og ble informert om økningen i strømprisene for å verne varig de mest konfliktfylte, men billigste vassdragene. Ved hjelp av samarbeid med 3 professorer ved Sosialøkonomisk Institutt ved UiO hentet vi hjem fra den internasjonale forskningsfronten nye metoder for å kartlegge betalingsvilligheten for naturverdier.

Konklusjonen i vår rapport var veldig robust for at det norske folket var villig til å dekke merkostnadene som økte strømpriser. Konklusjonene kom på førstesiden i Aftenposten og jeg fikk ros fra filosofiprofessor Arne Næss som jeg hadde vært vitenskapelig assistent for i 1974 med revisjonen av hans bok Økologi, samfunn og livsstil. Dette ga grunnlag for min første fagartikkel i Sosialøkonomen om velferdteori som brobygger mellom miljø og økonomi. Arbeidet med Samla Plan for Vassdrag ble også publisert i Sosialøkonomen.

Samla Plan for Vassdrag ble vedtatt i Stortinget og satt ut i livet av ulike regjeringer som har fulgt denne siden. Nå melder debatten seg igjen om vi bør ta denne langsiktige verneplanen opp igjen i lys av klimakrisen og behovet for ny kraft. Alle nye kraftkilder har arealkonflikter og er inngrep i uberørt natur. Det ferskeste eksempelet er dommen i høyesterett om arealkonflikten mellom reindriftsamene og utbyggingsinteressene for vindkraft på Fosenhalvøyen. Denne dommen i favør av samenes interesser vil påvirke den videre utbygging av vindkraft på land i Norge og må inngå i en Samla Plan for Kraftutvikling.

Offshore vindkraft har også arealkonflikter. Sørlige Nordsjøen klarlegges nå for kraftutbygging med bunnfaste installasjoner for her er det grunt nok. Statskraft og Equinor har lang erfaring med bunnfaste installasjoner på britisk sokkel. Arealkonfliktene står her mot fiskeriinteressene og skipstrafikken. Equinor bygger opp erfaringer og kompetanse med flytende havvind utenfor New York. Dette er fortsatt mye dyrere kraft enn alternative kraftkilder, men til gjengjeld er tilgjengelige arealer på norsk sokkel store og det er lettere å redusere arealkonfliktene og naturinngrepene er her heller ikke irreversible.

De minst konfliktfylte kraftkilder er nå solcellepaneler på hustak og næringsbygg i tillegg til opprustning av eldre kraftverk. Dette vil ikke gi nok fremtidig ny kraft i forhold til forventet etterspørsel hensyn tatt til økt satsing på energiøkonomisering. Vi skal avvikle noen av de mange gasskraftverkene på plattformene våre og erstatte dem med fornybar kraft .Gassen vår utnyttes mer effektivt i Europa som direkte bruk eller i mer effektive gasskraftverk med langt lavere klimagassutslipp.

Vi hadde et sterkt internasjonalt forskningsmiljø rundt forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Jeg ledet det faglige teamet som evaluerte denne avanserte forskningen på sikkerhet i reaktorer og jeg hadde med meg 2 professorer på kjernekraft fra Sverige og 2 norske professorer i samfunnsøkonomi. Vi konkluderte med at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å drive videre disse forskningsreaktorene. Jeg overleverte ekspertutredningen til politisk ledelse i Næringsdepartementet i januar i 2008 og i statsråd i desember samme år vedtok regjeringen å følge rådene til det de omtalte som et internasjonalt ekspertutvalg.

Jeg var litt overrasket over at ikke Fredrik Hauge utfordret meg til duell omkring konklusjonene i denne rapporten, men i Bellona har de trolig lest utredningen og konkludert med at dette var faglig grundig arbeid. Fra 1999-2004 var jeg med på å evaluere alle de anvendte tekniske forskningsinstituttene i Norge, 23 forskningsinstitutter tilsammen. Og vi laget komparative analyser og ingen hadde en så høy internasjonal anerkjennelse som forskningsmiljøene i Halden og på Kjeller.

Jeg ledet og et internasjonalt forskningspanel av 6 professorer i samfunnsøkonomi som evaluerte alle de økonomiske forskningsinstituttene i Norge i 1999 og heller ikke her var det noen som kunne måle seg med disse to forskningsmiljøene i Halden og på Kjeller. Dette var nok en godt bevart hemmelighet fordi aktivitet rundt disse gamle reaktoren var nok noe som ville skapt frykt om det var bedre kjent. Dette til tross for at det var 2 små forskningsreaktorer med 3 uavhengige sikkerhetsprosedyrer for å unngå en nedsmelting av kjernereaktoren. Nylig ble disse 2 reaktorene nedstengt og forskningsmiljøene er under nedbygging. Jeg var ikke involvert i denne prosessen og en slik nedbygging av et svært kompetent forskningsmiljø går fort, mens en gjenoppbygging tar svært lang tid og kanskje er det nå ikke mulig i bittelille Norge.

Dette har vært en politisk prosess av den avgåtte regjeringen. I Norge er det ikke aktuelt å inkludere kjernekraft i energimiksen. Utvalget av januar 2008 konkluderte med at det ville ta minst 20 år før 3. generasjon kjernekraft var klart hvor lagringproblemet var eleminert og hvor faren for nedsmelting av kjernen i reaktoren kraftig redusert. Vi diskuterte også thorium som kraftkilde som gir dyrere kjernekraft, men unngår avfallet som kan brukes til å lage atombomber. Teknologien er tilgjengelig nå, men gir kostbar grunnlast i energisystemet. Finland og Frankrike er to land i Europa som satser på videre utbygging av kjernekraft av 3. generasjon i Europa.