For at arbeidsgivere og arbeidstakere både skal ønske og prioritere formelt kompetansepåfyll må tilbudene i større grad enn i dag være arbeidslivsrelevante, det må være mulig å tilpass jobbsituasjonen og det må finansieres på en måte som gjør det mulig for alle å delta i et kompetanseløft, skriver Julie Lødrup.

Foto
iStock/skynesher

Når sluttet du å lære?

Publisert: 21. april 2022 kl 08.54
Oppdatert: 21. april 2022 kl 08.57

Julie Lødrup er førstesekretær i LO

SYNSPUNKT: 14 år senere og mange erfaringer rikere vet jeg at ingen av oss noen gang blir ferdig utdannet, uansett om det er et fagbrev eller en mastergrad vi har fullført.

Vi må lære mer

Vi må fortsette å lære, ikke bare i arbeidshverdagen og gjennom jobben vi utfører, men også gjennom mer formalisert etter- og videreutdanning.

Dette er helt nødvendig, for den enkelte arbeidstaker og for virksomheter både i privat og offentlig sektor. Kompetanse er den viktigste kapitalen Norge sitter på. Dette er kapital som må forvaltes og videreutvikles. Den skal sikre at vi fortsatt har en offentlig sektor i verdensklasse, en konkurransedyktig industri, et attraktivt reiseliv og at vi alle sammen gjennomfører en rettferdig grønn omstilling.

Vi lærer alle hele livet. Men det er ikke et bredt nok etter- og videreutdanningstilbud til alle. Universitets- og høyskolesektoren blir finansiert gjennom et system som sterkt belønner gjennomførte bachelor- og mastergrader og gjør det langt mindre lønnsomt å møte arbeidslivets og arbeidstakerens behov for mer kompetanse.

Mer fleksible utdanninger

Saken fortsetter under annonsen

Derfor er det gode nyheter at utvalget som har gått gjennom finansiering av høyere utdanning foreslår endringer i måten denne sektoren finansieres og styres på.

Fra fagbevegelsens side har det lenge vært et krav om at universiteter og høyskoler skal øke tilbudet av fleksible utdanninger som kan kombineres med jobb.

Forslagene fra utvalget er ett skritt i riktig retning i så måte.

For at arbeidsgivere og arbeidstakere både skal ønske og prioritere formelt kompetansepåfyll må tilbudene i større grad enn i dag være arbeidslivsrelevante, det må være mulig å tilpass jobbsituasjonen og det må finansieres på en måte som gjør det mulig for alle å delta i et kompetanseløft. Da trengs en bredde i tilbudet – og da må universitetene og høyskolene få muligheten til å bidra mer enn i dag.