Metaverse: Enda en mannsdominert verden?

Samina Ansari er cybersikkerhet-jurist og statsviter. Hun er leder for Partnerskap i det norske teknologiselskapet Equality Check.

SYNSPUNKT: Sent i fjor introduserte Facebooks Mark Zuckerberg selskapets fremtidsplaner.

Facebook skal hete Meta.

I en video med en mangfoldig representasjon av aktører som dekket hele mangfolds spekteret inkludert alder, kjønn, nasjonalitet, rase, funksjonshemming, seksuell legning og til og med roboter prøvde den ukarismatiske Mark å overbevise oss alle om at Metaverse vil være en fremtid for oss alle. En virtuell virkelighet der vi kan koble, samhandle, jobbe, kjøpe, selge og spille rett fra hjemmene våre. Men er Metaverse et sted for alle?

Jeg er en millennial og vi representerer den mest mangfoldige generasjonen i historien og dermed kritisk, først og fremst fordi Metaverse vekker spørsmål rundt inkluderende eierskap, drift og styring.

Hvem er skaperne av Metaverse?

Utviklere.

Dyktige utviklere og aktører fra spillindustrien er de ledende aktørene bak Metaverse hvor kvinner utgjør 29%. Hva med forskere? Jada, forskning er nøkkelen til all innovasjon. Men ifølge AI Now Institute ved New York University, er kun 18 % av AI-konferanser ledet av kvinner, og mer enn 80 % av AI-forskerne er menn. Kvinner utgjør 15 % av AI-forskerne i Facebook og enda mindre hos Google, hvor kvinner representerer 10 %. Så med andre ord er skaperne av Metaverse hovedsakelig menn med bakgrunn fra spillindustrien.

Hva er valutaen i Metaverse?

Krypto.

I dag har India flest krypto eiere i verden på rundt 100 millioner, mens kvinner representerer 15 % av brukerne. I USA, av de 27 millioner krypto brukerne er to tredjedel av investorene menn og omtrent 60 % hvite. Disse kjønnsforskjellene er større enn kredittgapet i vår virkelige verden, inkludert finansielle investeringer som aksjer, obligasjoner og aksjefond.

Mark uttaler videre at de også samarbeider med andre aktører utenfor AI industrien, som Howard University, Organisasjonen av amerikanske stater og organisasjoner i Afrika for å samle inn data om virkningen av Metaverse. Men her må spørsmålene imidlertid bevege seg bort fra tokenistisk representasjon til meningsfull representasjon.

Det er mange lærdom på dette området fra den virkelige verden. Vi vet allerede at mangfold må måles på alle nivåer, inkludert men ikke begrenset til produkt, virksomhet og partnerskap uavhengig av bransje.Så min oppmuntring til Mark og andre ledende AI-ledere er å bane veien for en genuine samtale rundt de reelle utfordringene med mangfold som forblir de samme som den virkelige verden.

For det første, gjenspeiler gap i AI-systemer de samme historiske mønstrene for mangfold. Fokuset bør gå bort fra “tokenistiske” tilnærminger, og heller adressere arbeidskulturer, makt mønstre, trakassering, ekskluderende rekrutteringsprosesser og urettferdig kompensasjon som får folk til å forlate eller unngå å jobbe i AI-sektoren helt.

Det skal mer til enn at jeg kjenner meg igjen i en avatar. Så, som en afghansk-norsk kvinnelig millennial lurer jeg på hva min plass blir i Metaverse . Hva blir tilbudet av aktiviteter for meg? Hvem og hvordan kobles jeg til andre? Hva slags tilbud av produkter tilbys meg inkludert varer jeg kan selge og kjøpe? Sist, men ikke minst, hvordan blir min stemme målt? Som alle andre systemer, ønsker jeg et inkluderende styring av dette universet. Samina Ansari er cybersikkerhet jurist og statsviter.