Magne Lerø: Ukerefleks

­Det er en ting vi er særdeles dårlige til her til lands. Det er å handle helikoptre. Først var det de nye redningshelikoptrene. Når de skal lande, er vindkastene fra rotorbladene så kraftige at det er farlig for folk å være i nærheten. Flere av de store sykehusene har landingsplass for helikoptre, men disse kan ikke benyttes. De må bygges om og det må etableres omfattende sikringstiltak om helikopteret skal lande.

Forsvaret tenkte seg grundig og lenge om før de bestemte seg for å satse på NH90-helikoptrene som produseres i Italia. Det ble store forsinkelser, og helikoptrene viste seg å ikke fungere slik som forutsatt. Regjeringen har nå bestemt at de ikke vil ha disse helikoptrene. De vil levere de tilbake og kreve tilbakebetalt fem milliarder kroner.

Produsenten er ikke med på at helikoptrene ikke er gode nok. Det er duket for måneder, om ikke år, med pengekrangel. Italienere er ikke kjent for å gi ved dørene.

SV mot krig og for våpen

SV er selvsagt mot krig. Ingen må være i tvil om det. De er også muligens mot Nato, men det skal de finne ut av etter hvert.

De er imidlertid for at Norge skal sende våpen til Ukraina. Men ikke hvilke som helst våpen. De vil sende våpen som ukrainerne kan forsvare seg, ikke angripe med Da må ikke våpnene være for store. De kan maks være passe. Og helst skulle de være merket: Kun for forsvar, ikke til angrep.

Pilotene truer og settes under press

LO-leder Peggy Følsvik sa til NRK for to uker siden at oppsagte SAS-ansatte må få jobben tilbake før staten løfter en finger for å hjelpe selskapet ut av krisen.

Det er mulig pilotene mener det samme. De er nå klare til forhandlinger med ledelsen og varsler streik om to uker dersom de ikke blir enige.

SAS er på konkursens rand. Når pilotene trekker streikevåpenet, spenner de beina under eget selskap. En mulig streik betyr at salget av billetter stopper opp – og det midt i høysesongen. Det er nå eller aldri SAS må håve inn penger fra reisende.

Det blir neppe noen streik. SAS-ledelsen vil sette hard mot hardt. Enten må pilotene svelge hele «SAS forward-pakka» eller så lar de selskapet gå mot avvikling.

Skal SAS lykkes i å få investorer og långivere med på å redde selskapet, må ledelsen kunne demonstrere at de har kontroll på kostnadene, herunder lønningene til de ansatte.

340 000 for et svar

God råd er dyre, i alle fall om det er Aftenposten som stiller spørsmål og Bane Nor må svare. Spørsmålene avisen stilte i november i fjor, førte til at Bana Nor tauet inn First House for å snekre svar. Regningen kom på 340 000 kroner.

Ettersom Bane Nor har 40 ansatte som jobber med kommunikasjon, skulle en kanskje tro noen av disse kunne bistå med å få oversikt over saken. Men kommunikasjonssjefen i Bane Nor, Nina Aasmundsen sier til Klassekampen at de ønsket et blikk utenfra.

Det hadde selvsagt vært enklere og rimeligere å fortelle hva som hadde skjedd og hvilke vurderinger som ble gjort. Slik skal det gjøres framover, for regjeringen har gitt klar beskjed om at det skal kuttes kraftig ned på bruken av PR-byråer. Framover må Nina Aasmundsen gjøre jobben selv og si det som de er, uten en smart PR-vri.

Politiet uten visjoner

Når barn ikke forstår hva som er til deres eget beste, velger forelder av og til å gripe inn. Slik er det for landet unge justisminister Emilie Enger Mehl.

Politiet med direktør Benedicte Bjørnland forsto ikke at de ville gjøre seg selv til latter og bruke tid og ressurser på noe som ville fått null betydning i praksis, om de skulle brukt tid og ressurser på å lage en visjon for politiet.

Derfor la Mehl ned forbud mot visjon for landets ordensmakt. Er det noe folk flest har klart for seg, er det hva politiet skal holde på med. Gjør jobben. Visjoner trengs ikke, befaler minister Mehl.

Millioner fra Fredriksen til besvær

Det nye Nasjonalmuseet har fått en overveldende god mottagelse. Om bygget ikke imponerer utvendig, så følger rosende ord i lange baner når forståsegpåere kommer innenfor. Den eneste minuset en trakk fram, er at det er litt vanskelig å finne inngangen. Men  den som vil inn, kommer nok inn.

Norske kunstnere har det med å være misfornøyd og se en betenkelig utvikling både her og der. Hundre av dem har skrevet under et opprop mot museets samarbeide med døtrene til Jon Fredriksen.

De hevder museet mister sin faglige integritet når de tar imot millioner av kroner fra Fredriksens pengebinge for å få kjøpt inn svindyr samtidskunst. De ber kulturminister Anette Trettebergstuen sette i gang en granskning av avtalen med Fredriksen.

Den ballen lar hun ligge. Det er ikke noe mystisk med avtalen. De lett frustrerte kunstnerne må helle belage seg på at det blir et økt samarbeid med personer og miljøer som gjerne blar opp noen millioner for å vise omverdenen at de har skaffet seg en posisjon i tilknytning til landets storslåtte nasjonale kunst.

Nasjonalmuseet har kostet 6,15 milliarder. Bare husleie og vakthold utgjør årlig over 300 millioner kroner.

Direktør Karin Hindsbo peker på at det forventes at Nasjonalmuseet skal øke sin egeninntjening. Hun trenger flere rikinger som kan avstå noen millioner til aktiviteter eller kunstinnkjøp til landet kunstneriske storstue.

Jordan Petersons disipler

Ungdommen har logget seg ut av Facebook. Denne arenaen er overlatt til foreldre og besteforeldre, stort sett. De unge er på Tik Tok og Instagram, blant annet. Men noen er så gammeldagse at de går på møter for å høre taler der det ikke en gang brukes powerpoint. Vi snakker om Jordan Petersons disipler. Den kanadiske psykologen er blitt verdenskjent for å opptre politiske ukorrekt i identitetspolitikken tidsalder. Han er særlig er opptatt av menns situasjon i vårt samfunn.

2. pinsedag samlet han nær 10 000, antatt gjennomsnittsalder godt under 40 år, de fleste menn, i Oslo Spektrum. De betalte 750 kroner for å høre Jordan Peterson sitte i en sofa og besvare spørsmål og kommentere aktuelle utviklingstrekk i tiden. Han har lagt ut på en foredragsturne i forbindelse med at han gir ut en ny bok – en oppfølger av suksessen «12 regler for livet».

«Stå imot det som ødelegger. Vær trofast mot den du er sammen med. Hold fast på familien. Les Bibelen. Ta ansvar».  Det var det de fikk høre.

Arbeidsgivere mot Støre

Lederen for de fire ledende organisasjonene på arbeidsgiversiden er – NHO, Spekter, Virke og KS – hevder ikke at de er blitt krenket av statsminister Jonas Gahr Støre. Så ille er det ikke. Men det har reagert på det han sa på LO-kongressen:

«Vi lovet en storrengjøring i arbeidslivet etter åtte år med høyrepolitikk, og nå, dere, vasker vi for harde livet»

Dette har altså falt Ole Erik Almlid i NHO, Anne-Kari Bratten i Spekter, Gunn Marit Helgesen i KS og Ivar Horneland Kristensen tungt for brystet.

De synes han snakker ned og skitner til verdens beste arbeidsliv. Det er bare noen få banditter som ødelegger. Støre burde heller snakke opp, ikke snakke ned arbeidslivet.

Alle fire er avbildet i VG og har fått komme med en uttalelse.

De det ikke sier, men som de nok hadde ønsket seg, var skryt fra statsministeren for alt de gjør for at vi skal ha et arbeidsliv med rimelig gode forhold her i landet.

Det statsministeren muligens hørte når de fire for første gang trer fram i samlet flokk for å kritisere ham, er en advarsel om ikke å gå for langt i å tekkes LO.

Det er lett for Støre å skaffe seg trampeklapp på LO-kongressen. Skal regjeringen lykkes med å få folk i arbeid og skape nye arbeidsplasser er det viktigere å få tommelen opp fra arbeidsgiverorganisasjonene.

 Vestre rydder opp

Næringsminister Jan Christian Vestre får ros på lederplass i Aftenposten for at han sparket de fleste styremedlemmene i det statseide investeringsselskapet Argentum i Bergen. De ble også kritisert av Solberg-regjeringen for ikke å vise moderasjon når det gjaldt avlønning ev ledere.

I fjor tjente administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn 24,5 millioner kroner. Nå skal det ryddes opp. Hvor mye lederne skal få i lønn, får det nye styret finner ut av. Argentum tjente 4,5 milliarder i fjor. Lederen kan nok regne med å kunne sope inn noen millioner hvert år.

Oljefondet er det ikke Vestre som strever med. Det ligger under finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Er det noen som har forlangt lavere lederlønninger i offentlig sektor, så er det han.

Aftenposten skriver at direktøren for aksjeinvesteringer i Oljefondet, Petter Johnsen, slutter og blir erstattet av Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis. De får begge en årslønn på 10, 5 millioner kroner. Det er mer enn det sjefen sjøl, Nicolai Tangen, får. Han hadde i fjor en årslønn på 6, 28 millioner kroner.

-De vil være de med høyest lønn i fondet. Siden de er mye smartere enn meg, vil de også ha mye høyere lønn enn meg, sier Tangen til Aftenposten

Han legger til at innen porteføljeforvaltning er det litt som i programmering. De aller beste er nesten uendelig mye flinkere enn den neste gruppen.

-For å drive et av verdens største fond, som er så viktig for Norge, må vi ha de beste folkene. Derfor betaler vi godt, sier Tangen.

Trygve Slagsvold liker nok ikke det han hører, men han kommer ikke til å gjøre noe med det.