Magne Lerø: Ukerefleks

­Før ukens største begivenhet, LO-kongressen skrev mediene at det gikk mot «strømopprør», at det kunne bli vedtatt stans i oljeletingen og at levealderjusteringen i pensjonsordningen lå an til å bli skrotet. Ikke noe av dette hadde LO-ledelsen gått inn for.

Da LO-kongressen ble avsluttet før helgen, viste seg det at ledelsen hadde rimelig kontroll.  Det ble snekret pene kompromisser som ikke belaster samarbeidet mellom LO og regjeringen.

LO er opptatt av makt. Skal de beholde sin sterke stilling, må de få flere medlemmer. Det betyr at de må nå fram til  de unge i tjenesteytende sektor.

Mens LO-ledelsen jakter unge, blir de selv eldre. Lederen Peggy Hessen Følsvik er 62 år. Nestleder Steinar Krogstad er like gammel.

Dagsavisen har regnet ut at gjennomsnittsalderen på de åtte i LO toppen har økt fra 49 til 55 år. Så langt er det bare vekst i alder og verdighet de kan vise til.

Politikere mot jurister

I et samfunn som stadig pøser på med nye lover, regler og rettigheter seiler juristene opp som den herskende klasse i landet. Nå får det være nok, mener flertallet på Stortinget – og minner om Johans Sverdrups «all makt i denne sal».

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fikk denne uken klar beskjed om at de ikke trenger å bruke tid på å vurdere om boring etter olje og gass er i strid med grunnloven. Stortinget akter å holde i tømmene når det gjelder oljepolitikk. Jurister og andre eksperter på menneskerettigheter får sette seg på tribunen.

Høyesterett kjente i vinter tillatelsen til å oppføre to vindkraftverk på Fosenhalvøya for ugyldig fordi det ikke er lagt stor nok vekt på at  beiteområder for rein blir berørt og at samenes interesse settes til side. Det likte de ikke i Olje- og energidepartementet. De jobber på høygir for å finne en løsning på den juridiske knuten slik at vindmøllene kan bli stående.

På papiret er det fortsatt ulovlig å bruke narkotika i Norge, men Høyesterett har gjort det klart at narkomane ikke lenger skal straffes for eget bruk. De begrunner det med at det var flertall i Stortinget for dette i fjor da de debatterte rusreformen som ikke ble vedtatt. Høyesterett går altså foran, og Stortinget som lovgivere kommer hinkende etter.

I 2020 avviste Høyesterett en klage fra Natur og Ungdom og Greenpeace over at det ble gitt nye lisenser for leting etter olje. Det betyr neppe at det er siste gang grunnloven blir brukt som argument mot fortsatt oljeaktivitet.

I juridiske kretser brer det seg en økt frimodighet på jussens vegne. Vi går mot nye runder der politikk står mot jus. Det kan se ut som om Stortinget akter å ta opp kampen mot juristene om hvem som skal ha det siste ord i saker som politikerne definerer som politikk.

Ukens tilbaketog

Markedssjef i Tusenfryd, Erik Røhne Andersen, snudde nærmest på helen etter å ha lansert planene om at de som betaler 300 kroner ekstra, kunne unngå å stå i kø for å delta på de ulike aktivitetene.

Nyordningene ble kritisert sønder og sammen av blant andre barne- og familieminister Kjersti Topp, kulturminister Anette Trettebergstuen og tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang.

En av landets fremste eksperter på krig og fred, juristen Cecilie Hellestveit, gikk også i krigen.

«Tusenfryd inviterer til sosialporno av verste sort med barna i hovedrollen. Årets planlagte tur til Tusenfryd er herved avlyst. Det er også samtlige fremtidige turer. Jeg lover derimot å snakke ned Tusenfryd ved enhver tenkelig anledning og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Frem til noen voksne tar grep», skrev hun i Aftenposten.

De tok altså grep – og håper å se Helletveit suse avgårde i lykkehjulet i sommer.

Ukens boikott

Litteraturfestivalen på Lillehammer driver ikke med boikott og kansellering. På årets festival deltok to russiske forfattere, en av dem Kira Jarmysj for å snakke om boken sin «Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3» som kom på norsk tidligere i år. Jarmysj er ellers kjent som pressesekretær for opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

De tre ukrainske forfattere Sofia Andrukhvytsj, Serhij Zjadan og Eugenia Kuznetsova trakk seg fordi de ikke vil delta på en festival med russere på programmet.

Ukens avskjed

Hans Sverre Sjøvold har trukket seg fra stillingen som sjef for PST. Det er fem ting, minst, vi kan lære av denne saken. 1. Ikke ta imot våpen, ikke en gang fra enken til en losjebror 2. Ikke oppbevar våpen ulovlig i årevis, og i alle fall ikke på kontoret. 3. Ikke forsøk å levere fra deg våpen som du ikke har lov til å oppbevare uten å gjøre et nummer av det. 4. Ikke la andre mennesker lide som ikke klarer å se bort fra lovens bestemmelser og 5. Ikke gå under jorden når pressen begynner å grave i en sak som lukter.

Nekter å lage apelyder

Der er særdeles ubehagelig å bli uthengt for å ha rasistiske holdninger eller ikke forstå at man er aktør i en setting preget av strukturell rasisme. Slik sett er det forståelig at ballettdanserne ved Det kongelige teater i København vegret seg for å danse som aper og lage apelyder i den såkalte «stammedansen» i William Shakespeares «Othello».

Balletten ble laget av John Neumeier i 1985. Ledelsen ved Operaen har forsøkt å få Neumeier til å omskrive den omstridte sekvensen. Det har han sagt nei til, skriver Vårt Land.

Dermed har ballettsjef Nicolaj Hübbe bestemt at de dropper «Othello». De vil istedenfor oppføre «En midtsommernattdrøm» -også den basert på Shakespeare. Unektelig mye koseligere – og garantert ikke ubehagelig for dansere.

Kanselleringskulturen har tydeligvis nådd Det kongelige teater. Det er ikke det eneste stedet en vurdere om deler av kunsten må gå i glemmeboken fordi ingen ser seg tjent med å forsvare at noen må finne seg i å oppleve kunst som provoserende og krenkende.

Professoren som mistet troen på akademia

Achille Mbembe, fra Kamerun, professor i filosofi, litteratur og statsvitenskap ved universitetet i Johannesburg, ble sist uke utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han er imidlertid i ferd med å forlate akademia fordi han har mistet troen på at akademia kan utføre sin oppgave.

-Universitetene er ikke lenger en oase i ørkenen og et sted for den frigjørende tekning vi trenger, sier han til Klassekampen.

Han har i hele sitt yrkesaktive liv jobbet for å få afrikanske perspektiver på banen, men er kritisk den identitetspolitikken som preger universiteter rundt om i verden.

Han forteller at han har hatt studenter som ikke vil lese Hegel fordi han er en død, hvit mann. Da mener han vi har tapt, for vi er avhengig av å være i dialog med verdens historiske kunnskapsarkiv.

– Ideen om at «hvis du ikke har gjennomgått det jeg har, kan du ikke forstå meg»- den er ikke sann. Vi må forbi dikotomiene i kategorier som kjønn, klasse og rase. Målet ligger utenfor de identitære fengslene, sier han.

Bedrageri mot nye høyder

Mulighetene for digitale bedragerier når nye høyder. Det er i bedriftsmarkedet, ikke hos private, de store summene er å hente.

Sjefen for Økokrim, Pål Lønseth, sier til Dagen Næringsliv at bedrifter blir tappet for milliarder. Han er bekymret over utviklingen.

I fjor ble det anmeldt 19 000 bedragerisaker. På toppen i pyramiden befinner den såkalte «direktørsvindelen» seg. Det skjer når kriminelle skaffer seg kjennskap til bedriftsinterne forhold som de unytter til å få gjennomført transaksjoner de selv tar kontroll over.

Både bilde og lyd kan nå manipuleres slik at det blir umulig å oppdage at det ikke er sjefen som gir en beskjed, men en kriminell. Ved å ta i bruk denne type «deepfake» har kriminelle lykkes med å tilran seg store beløp fra norske bedrifter.

Det er vanskelig å avsløre denne typen kriminalitet. Da må en investere i stadig mer avanserte sikkerhetssystemer. Det koster flesk. Bedrifter som ikke har råd til kostbar sikkerhet, er avhengig av at den enkelte er pinlig påpasselig med ikke å forte seg noe som skiller seg ut fra det som er vanlig. Hovedregelen er: Ikke gjør noen uvanlig selv om det er sjefen som ber om det. Det kan være en skurk.

Nicolai Tanger lurt trill rundt

Det er mulig de som opplever at de blir hacket kan tenke at de i godt selskap. Det kan skje den beste, i betydning best beskyttede. Oljefondssjef Nicolai Tangen er omgitt av diverse brannmurer og sikkerhetsordninger. Dagens Næringsliv kan fortelle at sikkerhetssjefen arrangerte en test for få finne ut hvor lett eller vanskelig det var å trenge seg inn i Oljefondets hemmeligste rom.

Nicolai Tangen ble lurt av Lillesands-Posten som skulle lage er uskyldig sommerintervju. Han ble bedt om å trykke ja for å godkjenne sitatene. Mer skulle det ikke til. Det var det et kobbel hackere trenge for å ta over PC-en hans.

Tangen sier han er blitt enda mer paranoid etter opplevelsen. Når jobben er å passe på flere tusen milliarder kroner, regnes dette som en god og nyttig egenskap i den tiden vil lever i.

Porno på NRK

Når NRK lager programmer om sex, har de gjerne begrunnet det med «folkeopplysning», første og fremst for unge. Da blir det garantert bråk. Slik også denne gang.

I dokumentarserien «Porno 2022» reiser programleder Emilie Teige Skrattegård rund til mer eller mindre profesjonelle pornoprodusenter og snakker med dem om jobben deres. Hva hun opplever gjør tydeligvis inntrykk. «Hvordan går det an å være mot all porno når den er så variert?» sier hun i serien.

Hun forsvarer seg mot kritikken i et innlegg i Dagsavisen der hun henviser til forskning som viser at «pornoutøvere har generelt høyere livskvalitet enn gjennomsnittamerikaneren» og at samfunnets fordømmelse er en «vel så stor  årsak til psykisk uhelse som selve arbeidet».

Så det gjelder å forstå – fordomsfritt. Det gjør ikke Klassekampens redaktør, Mari Skurdal. Hun skriver i egen avis at NRKs medarbeidere framstår som naive i forsvaret av sin utleverende journalistikk. «Statskanalen utviser i sin framstilling av porno og prostitusjon en utpreget postmoderne naivitet hvor den glansa overflaten blir sannheten, og makt og penger blir noe individene fritt kan vege og vrake i, skriver hun.

Det er ikke første gang vi møter naivitet i statsfinansierte sammenhenger. I 2004 ga Aetat støtte til de to miljøaktivistene Tommy og Leona som ville starte pornonettstedet «Fuck for forest». På nettsidene fikk en tilgang til usensurert pornografi og erotiske bilder. Alt til støtte for en god sak.

Det ble vel mye av det gode da de samme år sjokkerte en hel verden, og i særdeles grad sørlendinger, da de hadde samleie på scenen under Quartfestivalen mens Kristopher Schau med sitt Cumshots sto for musikk og passende rytmer.

Ukens tålmodige

Den siste romanen James Joyce (1882 -1941) ga ut, «Finnegans Wake» er ennå ikke oversatt til norsk. Grunnen er at de 625 sidene betegnes som nærmeste uleselige.

I fjor kom boken på svensk. Bertil Falk brukte 66 år på jobben. Nå melder NRK at Leif Høghaug er i gang med en oversettelse til norsk. Han håper å bli ferdig i 2030.

Fortsatt i kirkeasyl

Etter fire år i kirkeasyl, det meste av tiden i Hønefoss kirke, diverse avslag og tap i Høyesterett fikk en afghansk familie fredag likevel fem års oppholdstillatelse i Norge før helgen.

Deres begrunnelse for å bli i Norge er at det har konvertert til kristendommen og at det vil være farlig for dem å dra tilbake til Afghanistan nå. Taliban er ikke å spøke med.

Eks-biskop Tor Berger Jørgensen har engasjert seg sterkt i deres sak og mener det er på tide de får opphold. Biskopene Olav Øygard og Kari Veiteberg engasjerer seg sterkt for at en familie fra Sri Lanka som i snart åtte år har søkt asyl i kirken på Finnsnes, skal få bli i landet. Det spørs om de når fram.

– En hund fra Ukraina har bedre vern enn krigsflytninger fra Sri Lanka. Det kan vi ikke godta, sier Øygard til Vårt Land.

Politiet vurderer kjønnsforviklinger

Feminist Christina Ellingsen skrev på Twitter at det bare er jenter og kvinner som er kvinner, menn kan aldri bli kvinner – menn kan ikke være lesbiske – og en mann kan ikke bli mor.

Christine Marie Jentoft, født mann, men som nå definerer seg som lesbisk kvinne, har anmeldte henne. Jentoft ville ikke forby Ellingsen å si det hun mener. Hun reagerer på at hun til stadighet henvender seg direkte til henne.

Torsdag var hun til avhør hos politiet i Oslo mistenkt for diskriminerende eller hatefulle ytringer.

Skulle det ende med at det blir tatt ut tiltale mot Ellingsen, blir det saftig bråk. Det er nok av dem som mener det Ellingsen hevder ikke er noe annet enn standard biologi.