Krisepakkenes uorden

Verden endrer seg raskt for tiden. Det gikk ikke mer enn få uker etter statsbudsjettet ble vedtatt i høst før opposisjonen startet ropet om en krisepakke som følge av de økte strømprisene. Kravet om en krisepakke klarer ikke en regjering stå lenge imot, og i alle fall ikke ettersom krisepakker er blitt normalen etter to år med koronapandemi.

I år handler det om strømprisen, drivstoffprisen, matprisen, gjødselkrisen, arbeidskraftkrisen, Ukrainakrisen, forsvarskrisen og beredskapskrisen. Det er krise over hele fjøla. Dette må selvsagt regjeringen gjøre noe med- og det haster, selvsagt gjør det det.

Krisepakken for strøm har blitt utvidet tre ganger i forhold til det regjeringen foreslo første gangen. Det kan komme en fjerde forbedring.

Regjeringen har klart å stå imot en egen krisepakke for bensin og diesel. Men saken er langt fra død og begravet.

1.april la regjeringen fram en Ukraina-krisepakke på 14 milliarder kroner. Det meste er knyttet til økte kostnader knyttet til at det kan komme 30-40 000 flyktninger til landet i løpet av året. Forsvaret får 3 milliarder i økte bevilgninger og 500 millioner skal brukes til økt beredskap.

Stortingets oppgave er å se bevilgninger i sammenheng, ikke holde det gående med løpende bevilgninger i tritt med alle kriseropene.

Resten av krisene løser vi i revidert budsjett som kommer i mai, sier regjeringen. Da skal det framgå hvordan de økte bevilgningene skal dekkes inn.

Det er ikke opposisjonen med på. Frp har vondt av bøndene som de mener snarest mulig må få noen ekstra milliarder for å kompensere for økte priser på blant annet drivstoff og gjødsel. Frp og SV er skjønt enige om at det haster med at folk flest får økt støtte. MDG og KrF er særlig opptatt av at Stortinget ikke må foreta bevilgninger som gjør at det legges opp til kutt i bistandsbudsjettet når revidert legges fram.

Regjeringen har skyld i den situasjonen som har oppstått. De skulle ha nøyd seg med å legge fram en krisepakke som utelukkende var knyttet til flyktningene  fra Ukraina. Her er det bred politisk enighet. Det påløper kostnader som en ikke kan vente til revidert med å få budsjettmessig dekning for.

Regjeringen burde ikke foreslått å øke bevilgningene til forsvar og beredskap med 3,5 milliarder uten inndekning. Flyktningene fra Ukraina er her alt. Kostandene løper. Det er ingen forsvarskrise som tilsier at ikke ekstrabevilgningene til Forsvaret kan tas i revidert budsjett.

Regjeringen har rotet det til for seg selv. De hadde vært tjent med å begrense krisepakken og lagt mest mulig til revidert budsjett.

Stortingets oppgave er å se bevilgninger i sammenheng, ikke holde det gående med løpende bevilgninger i tritt med kriserop fra alle kanter.

Framfor å forhandle om «krigskirsepakken» fram til en ukes tid før revidert budsjett legges fram, er Stortinget tjent med å foreta bevilgningene til flyktningene neste uke og ta resten av bevilgningene i tilknytning til revidert som legges fram 12.mai. Da kan Stortinget gjøre jobben sin, bedrive helhetsvurdering og se bevilgningene i sammenheng.