Kan næringslivet bidra til en bedre verden?

Truls Liland er stipendiat ved NHH/Hauge School of Management (NLA Høgskolen)

Et positivt bidrag?

SYNSPUNKT: Næringslivet blir til tider kritisert for å ikke å bidra positivt i et samfunnsperspektiv. Kritikerne hevder blant annet at et overdrevent fokus på profittmaksimering og verdiskapning for aksjonærer ofte går på bekostning av andre interessenter og samfunnet som helhet. Samtidig har bedrifter bidratt til å øke vår velstand blant annet gjennom å utvikle lokalsamfunn, bekjempe fattigdom og støtte veldedige formål. Hvordan skal vi egentlig tenke om bedrifters rolle i samfunnet?

Bedrifters rolle i samfunnet: Økt profitt eller utvidet samfunnsansvar?

I sin klassiske artikkel fra 1970 «The Social Responsibility of Business Is to Increase Its Profits» beskriver en av verdens mest kjente økonomer, Milton Friedman (1912-2006), at bedrifters samfunnsansvar handler om profittmaksimering. Økt profitt bidrar til mer skatteinntekter for staten, og dermed til fellesskapet, og at det skapes flere arbeidsplasser.

Selv om både midler til fellesskapet og flere arbeidsplasser i seg selv representerer positive samfunnsbidrag, finnes det bedrifter som ikke stopper her. Disse bedriftene ser imidlertid ikke på donasjoner, for eksempel ved å gi en andel av overskuddet, som den eneste måten de kan ta et utvidet samfunnsansvar på. Noe av årsaken til dette er hvordan de forstår sin rolle i samfunnet.

Bedrifter kan gjennom sin kompetanse og sitt produkt- og tjenestetilbud skape både finansiell og sosial verdi. Og gjennom dette bidra til et mer bærekraftig samfunn. En måte å forstå dette på er å tenke at det eksisterer en slags samfunnskontrakt mellom disse og storsamfunnet. Denne innebærer blant annet at bedriftene får tilgang til det de trenger (av samfunnet) for å drive sin virksomhet, og at det dermed er naturlig å gi noe tilbake. Gjennom de ressursene bedriftene har tilgang til kan de dermed bidra til å løse samfunnsproblemer som fattigdom, utenforskap og klimautfordringer. FNs bærekraftmål, som har fått stor utbredelse i næringslivet, bygger på en slik tenkning, hvor finansiell og sosial verdiskaping forenes. Dessuten kan målene kun realiseres gjennom en tett samhandling mellom privat, offentlig og ideell sektor. 

Innovative sosiale entreprenører

Sosiale entreprenører som Tom Shoes og Warby Parker er eksempler på dette, som gir bort et par sko eller briller for hvert par de selger. Andre, som Specialisterne og Unicus, gjør det gjennom å ansette arbeidstakere som ofte faller utenfor arbeidslivet.

Felles for disse er at de driver på rent kommersielt grunnlag, og deres kreative forretningsmodeller skaper verdi både for bedriften, dens interessenter og for samfunnet. Dette kan være en nøkkel for å løse flere samfunnsmessige utfordringer som vi har i dag.

Historisk verdiskaping

Vi har flere historiske eksempler på denne tilnærmingen til næringsvirksomhet og dobbel verdiskaping, både finansielt og sosialt. Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og den haugianske bevegelsen han startet, er ett av dem. Som en av norgeshistoriens største seriegründere og sosiale entreprenører, startet eller restartet Hauge omtrent 30 bedrifter og var involvert i etableringen av nærmere 150 forretningsenheter. 

Selv om mange av virksomhetene var lønnsomme, var ikke Hauge kun motivert av profitt. Han og andre haugianske gründere så forretningsdrift som en mulighet til å løse samfunnsproblemer. Bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og lindring av nød i uår er eksempler på de haugianske virksomhetenes sosiale mål. Det kan også nevnes at mange av bedriftene ble drevet godt og var blant de mest lønnsomme i sin samtid.

Så hvordan kan næringslivet bidra til en bedre verden? Forretningsmodeller som både skaper sosial og finansiell verdi er åpenbart en viktig nøkkel. Videre er det å tenke samarbeid på tvers av sektorer avgjørende. Den norske modellen, som blant annet har røtter tilbake til de haugianske virksomhetene, er bygget på en forståelse av samarbeid og gjensidig tillit mellom stat, marked og sivilsamfunn for å utforme løsninger på våre felles utfordringer.

De ovennevnte perspektivene vil bli drøftet på det studentdrevne arrangementet Haugedagen 2022 i Oslo onsdag 27. april 2022. Tema: Næringslivet som bidragsyter for en bedre verden. Undertegnede er en av flere foredragsholdere.