Ikke host på jobbintervju etter ny dom i Høyesterett

Nicolay Skarning er advokat i Kvale advokatfirma

SYNSPUNKT: 

Den endeløse sykefraværsoppfølgingen

Du vil ikke få jobb fordi de norske sykefraværsoppfølgingsreglene, i det gode tjeneste, legger urimelige oppfølgingsbyrder på arbeidsgiverne, istedenfor hos NAV, som det var opprinnelig tenkt. Dersom arbeidstaker blir sykmeldt, vil både NAV, fagforeningen og den sykmeldte, med loven i hånd, forlange at sykefraværsoppfølgingen holder på år ut og år inn, selv om det er klart at arbeidstaker burde funnet en annen arbeidsplass, eller kanskje ikke egner seg i arbeidslivet i det hele tatt. Virksomheten og kollegene slites ut, og den sykmeldte møter etter hvert en usynlig mur av oppgitthet. Og arbeidsgiver blir enda mer forsiktig ved neste ansettelse, for dette orker man ikke mer av.

Widerøe-dommen fra Høyesterett

Dommen jeg sikter til er fra flyselskapet Widerøe, som vant oppsigelsessak i Høyesterett 16. februar i år mot ansatt etter 10 år med sykemeldinger. Men det måtte altså først gå 10 år med sykefraværsoppfølging og uendelige tilrettelegginger, endeløse møter og referater, med ditto belastninger på ledere og kolleger, før oppsigelse kunne gis. Til slutt fikk selv Høyesterett nok. Men dommen stopper dessverre ikke de endeløse og utmattende tilretteleggingssakene i norsk arbeidsliv. Tvert om setter vel heller dommen ny rekord på hvor lenge man skal måtte holde på. Saken gjaldt en ung mann i 30-årene som møtte veggen i 2009, fikk depresjoner, og måtte følges opp og tilrettelegges for frem til 2019, hvor det endelig ble klart at han bare kunne arbeide 50 %. Da sa Høyesterett endelig stopp: han kunne ikke kreve en permanent 50 % stilling med hjemmel i arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6. Sykmeldt kan heller ikke kreve at det opprettes ny stilling for ham, ei heller at sykefraværsoppfølgingen skal gå ut over andre ansattes stillinger. Noen få grenser finnes i sykefraværsoppfølgingen, men den tidsmessige grense mangler i dagens lovverk, noe som er en alvorlig svakhet.

Tidsbegrensning i sykefraværsoppfølgingen

Mye av dagens sykefraværsproblemer kunne løses dersom NHO, Virke, Spekter og KS ved neste revisjon av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) krever at det skal settes en tidsmessig grense på sykefraværsoppfølgingen, for eksempel til to år. Dersom det etter to års sykefravær ikke er rimelig mulighet for at den ansatte kan fylle sin stilling, så bør arbeidsforholdet automatisk opphøre og vedkommende overføres til NAVs systemer. Der er det mange muligheter for annen type jobb, og NAV er riktig sted for de kompliserte sykefraværssakene: de har tilgang på den medisinske informasjonen om arbeidstaker, og har dessuten store ressurser til å følge opp. Får vi til en tidsbegrensning på sykefraværsoppfølgingen i arbeidsmiljøloven, vil det bli lettere for både uføre og folk med sykehistorie å få seg ny jobb i norsk arbeidsliv, fordi ansettelsesrisikoen senkes. Kanskje man til og med kan tillate seg et lite host under jobbintervjuet igjen.