Ich bin ein Hamburger og kanskje kommer han til Norge snart

Knut Arne Sanden er LO-rådgiver ved Brussel kontoret.

SYNSPUNKT: Forrige uke hadde statsminister Jonas Gahr Støre sitt første møte med sin tyske kollega Olaf Scholz etter at de begge to ble valgt. Det var Scholz som hadde invitert ham til Tyskland som den første statsminister utenfor EU. Jonas benyttet anledningen til å framsnakke strategisk viktig norsk gass og hadde med en invitasjon om gjenbesøk.

Olaf Schulz (63) heter han og er en ekte Hamburger, hans fødeby og delstat som han også har styrt som ordfører i en årrekke. Nå er det Tyskland som skal styres i de kommende fire årene. Han tar over arven etter Angela Merkel (CDU) som satt der i seksten år. I de siste fire årene satt han med henne som visekansler og som en mektig finansminister i det som ble kalt GroKO, Grosse Koalition (store koalisjonen SPD-CDU/CSU). Han er utdannet jurist, og er spesialist i arbeidsrett og har alltid framstått som traust og kjedelig person, ikke ulik Angela Merkel. Men overraskende nok vant han valget og nesten halve forbundsrepublikken for sitt parti SPD, det sosialdemokratiske partiet som var forhåndsdømt som taper uten bruk av målfoto. Men så snudde det, delvis fordi han ikke ville være en "gimmikkpolitiker" som stilte opp på alle elleville pressestunts. 

Han ble valgt som statsministerkandidat da det så helt usannsynlig ut at han kunne vinne et valg. Men som partileder fikk han ikke tillit. Der valgte man en topersonsledelse som står mye lenger til venstre for Schulz, som kan betegnes som en typisk høyresosialdemokrat. Men det var han som fikk tillit hos vanlige velgere, ikke minst frustrerte og skuffede CDU/CSU sympatisører, men også mer selvsikre sosialdemokrater.

"Egen seier er det beste, mens andres tap er ei at forakte", er en omskrivning av et gammelt ordtak. I dette tilfellet var det den nyvalgte kanslerkandidaten fra Merkels parti CDU, Armin Laschet, som ble taperen. Nå er han ute av tysk politikk og det ser ikke ut til at han er savnet av mange.

Scholz innledet fort forhandlinger med partiet De Grønne, som ble nest størst, og det liberale Fridemokratiske partiet FDP for å få det flertallet som kreves i forbundsdagen. De er blitt enige om en felles politikk. Det som overrasker mest er at FDP gikk inn med sin konservative politikk, ikke minst på økonomiske områder. Til gjengjeld fikk deres partileder Christian Lindner det mektige finansdepartementet.

De Grønne fikk utenriksministeren hvor deres kanslerkandidat Annalena Baerbock landet.

Det er i første rekke i utenrikspolitikken at man tror at man vil komme til å se endringer. Forholdet til EU ligger fast, men tross all ros som er blitt Merkel til del, så hevdes det nå i ettertid at hun styrte EU bakfra som en forsiktig bremsekloss. Nå står EU foran det grønne skiftet som Tyskland har arbeidet med i lang tid, "Energiwende" som det heter på tysk. Det betyr at det siste atomkraftverket snart stenger sine reaktorer. Dermed blir Tyskland en enda større nettoimportør av energi som også bidrar til å drive prisene i været. Frankrike på sin side vil bygge mer atomkraft i form av mindre reaktorer. EU-kommisjonen åpner selv døra på gløtt for det samme, gitt at man kan løse avfallsproblemene og for øvrig bygge sikre verk. Der kan det komme til kraftige sammenstøt mellom de to parhestene i EU-systemet.

En annen konflikt i energisammenheng er om Nord Stream 2 ledningen fra Russland gjennom Østersjøen skal fullføres og ilandføres i Tyskland. USA, Polen og Ukraina er sterkt mot sammen med de Grønne, mens SPD ser på økt gassimport som nødvendig for å sikre varme hus og varm mat.

Synet på gassledningen fra de Grønnes side reflekterer også en mer kritisk holdning til Russland enn den forrige regjeringen hadde. Annalena Baerbock avla sist uke et besøk i Moskva hvor hun møtte sin russiske kollega Sergej Lavrov og framførte sine synspunkter bl.-a. på Ukraina hvor Nord Stream 2 kan bli brukt som våpen.Nå er spenningen mellom NATO/EU og Russland på den annen side er spent nok som den er, og en sølle gassledning spiller kanskje en mindre viktig rolle i den store sammenhengen hvis det er krig som truer. Men den kan bli strategisk viktig i en konflikt. Dette bekreftet Olaf Scholz på en pressekonferanse hvor han også traff en annen nordmann ved navn Jens Stoltenberg.

Scholz har nå avlagt høflighetsvisitter i de fleste av sine viktige nabo- og EU-land som Polen, Frankrike og Italia.

Vil man kunne se ham i Oslo snart?

Han ble invitert av Jonas Gahr Støre, og han har telefonnummeret hans. Under valgkampen i Norge og Tyskland i fjor var det kontakt flere ganger. Men et gjenbesøk skjer neppe med det første. Han er heller ingen operaelsker, så man kan ikke innby ham til å åpne en ny opera slik man gjorde med Merkel. Men kanskje er han interessert i Munch, som selv bodde i Warnemünde i Nord-Tyskland noen år? Det nye Munch museet er jo så vidt åpnet.

PS: Utrykket "Ich bin ein Berliner", ble skrevet inn i historien da den amerikanske presidenten John F. Kennedy, besøkte Berlin i 1963, 15 år etter at Sovjetunionen hadde blokkert byen for landleveranser fra det øvrig Vest-Tyskland. USA opprettet en luftbro med forsyninger av mat og brensel.

Visstnok burde han kun ha sagt "Ich bin Berliner" for ikke å bli oppfattet som en berlinerbolle.

Eskild Jensen, som var en statssekretær av det mer humoristiske slaget for statsminister Oddvar Nordli, foreslo at han skulle avslutte sin tale på et offisielt besøk i Hamburg med setning: Ich bin ein hamburger. Det sto i manus, men ble strøket og ikke sagt.