Global trygghetsøkonomi
Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.
SYNSPUNKT: I en globalisert verden sitter vi da i samme båt og vi er avhengig av at de nasjonale og overnasjonale institusjoner fungerer. Vi har erfart dette gjennom 2 år med pandemien og under krigstrusselen er det andre institusjoner som utfordres hvor FN, NATO og EU er sentrale aktører. Vi har lært hva "Føre var prinsippet" er.
Regjeringen er idag samlet på Klækken for å starte prosessen med statsbudsjettet for 2023. Nå skal regjeringen starte arbeidet med det som betyr aller mest for den enkeltes økonomi og trygghet . I år blir det fokus på forsvarsbudsjettet , sivilt beredskap , matberedskap , helseberedskap og sikring av arbeidsplasser og inntektssikring for alle. Dette blir det første budsjettåret som får denne regjeringens stempel og de vil måtte oppdatere Hurdalserklæringen med ny kunnskap etter krigstrusselen fra Russland.
Når noen budsjettposter prioriteres opp må noen andre prioriteres ned med mindre penger. Regjeringen vil holde fast på sitt politiske løfte om skattelette for vanlige folk . De vil holde fast på tiltak som sikrer inntekten til dem som har minst og ble hardest rammet under pandemien og som er den mest sårbare gruppen når matvarepriser , strømprisene og drivstoffprisene stiger dramatisk .Nå er det viktig at vi har tillit til at på Klekken møtes de aller dyktigste fagfolkene fra Finansdepartementet sammen med den regjeringen vi har valgt.
Nasjonal Transportplan vil være et av de områder hvor prosjekter blir utsatt på ubestemt tid. Jeg har tidligere skevet om dette (Dagens Perspektiv Synspunkt Svein Bråthen, Anker Grøvdal og Arild Hervik). Jeg har tidligere skrevet mange artikler her om kostnadseffektive klimatiltak og nå blir hele verden konfrontert med sjokkpriser på energi og mat. Dette skaper en global fordelingskrise hvor sårbare grupper som fra før sliter med fattigdom rammes aller sterkest .Krigen i Ukraina kommer så nært innpå oss at givergleden når uante høyder i Norge og Europa .Nå må politikerne våre på Klekken bevare et varmt hjerte med et kaldt hode og fatte kunnskapsbaserte beslutninger (Dagens Perspektiv Synspunkt Arild Hervik Kunnskapsbaserte beslutninger).
Mitt viktigste forskningsområde de siste 20 årene har vært gassinfrastruktur og miljø (Journal of Environment&Economic Policy number 6 july 2020 Katerina Shaton and Arild Hervik). Her sammenligner vi 10 forskjellig verdikjeder for utslipp av klimagasser fra ulike felt på norsk sokkel. Variasjonen av utslipp er svært stor etter avstand fra land, alder på utbygging og valget av teknologisk løsning. De eldste feltene lengst fra land sammen med LNG (gassen fryses ned til flytende tilstand og fraktes over lange avstander i nedfrossen tilstand med store fartøy) har de høyeste utslippene av klimagasser. Ormen Lange feltet med ilandføring på Nyhamna i Aukra kommune er det første fullelektrifiserte feltet på norsk sokkel og har ingen utslipp av klimagasser .EU vil nå kjøpe mer LNG gass fra USA og Midtøsten for å fase ut gassimporten fra Russland samtidig som de har startet en kraftig investeringsstrategi for å omstille mot en grønn økonomi .
Norge har en kollektiv forsikring som nå er på litt over 11000 milliarder kr og dette Oljefondet har hjulpet oss gjennom pandemien og vil nå hjelpe oss gjennom krigsøkonomien. Da finanskrisen slo inn i norsk økonomi i 2008-2009 hadde vi flaks. Stortinget hadde nettopp vedtatt at 70% av Oljefondet skulle investeres i utenlandske aksjer. Børsene falt kraftig over hele verden og aksjer var på billigsalg . På grunn av en kraftig økonomisk vekst i Kina holdt oljeprisen seg på et høyt nivå og vi kunne plukke aksjer på billigsalg over hele verden med våre høye inntekter fra salget av olje og gass. Dette bør vi lære av nå og det Norge gjør gjennom Oljefondet betyr mer for å gjøre hele verden litt bedre enn noe annet vi gjør. Jo høyere avkastningen blir på Oljefond jo mer kan vi bidra med i humanitær økonomisk støtte fremover.
