Fra koronaøkonomi til krigsøkonomi

Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: Vi kan bare håpe på at Putin møter så mye militær motstand at han ser seg tjent med å forhandle frem en løsning.

12. mars 2020 fikk vi erfare konsekvensene av koronaøkonomien. Først nå er norsk økonomi friskmeldt. Veksten i BNP ble på 22,2% i 2021 og utenriksregnskapet viste et overskudd på rekordhøye 531 milliarder kroner på grunn av høye gass- og oljepriser.

Nå melder frykten seg for at krigen i Ukraina skal smitte over til NATO-land. Nå blir beredskapen og sårbarheten som NATO-medlem med en liten åpen økonomi igjen i fokus.

I alle kriger er logistikk og økonomi en viktig del av krigføringen. Vi mobiliserer militært, og dette krever betydelige økonomiske ressurser. Under pandemien satt vi klistret foran skjermen og lyttet til siste nytt om smittebølgen fra statsministeren, finansministeren, justisministeren, helseministeren, Helsedirektoratet og FHI. Smittenivået per døgn ligger nå på rundt 15000 nysmittede. Dette takler helsevesenet.

Media spiller en viktig rolle i alle kriger, og vi vil bli overøst med "fake news" som det er vanskelig å gjennomskue. Men gjennom NATO og EU er vi langt bedre forberedt på å møte krigstrusselen  enn pandemien.

Jeg delte kontor med professor emeritus Johan Vogt på Sosialøkonomisk Institutt UiO i 1975. Han ville gjerne dele alt det han hadde skrevet om krigsøkonomi. Jens Stoltenberg studerte også sosialøkonomi på 70-tallet og begynte i sin første jobb i Statistisk Sentralbyrå med Odd Aukrust, som var meget opptatt av krigsøkonomi, som forskningsdirektør. Nå sitter Jens Stoltenberg midt i krigstrusselen, krigslogistikken og krigsøkonomien som generalsekretær i NATO.

Ukraina og Russland står sammen for 1/3 av korneksporten til verdensmarkedet. Vi vil oppleve sterk økning i matvareprisene også som følge av at prisene på energi og kunstgjødsel øker kraftig

Vi er sterkt integrert i det globale økonomiske systemet. En liten åpen økonomi som vår kan ikke beskyttes mot det som skjer i den globale økonomien. Vi har et Oljefond som er spredd med eierskap i rundt 9000 selskaper fordelt på ulike børser i hele verden. Når børsverdier faller reduseres Oljefondet og vi får et papirtap.

Verdien av Oljefondet er nå rundt 11600 milliarder kroner. Faller verdien kan vi vente til det snur og selger bare aksjer i tråd med en langsiktig strategi. På grunn av Oljefondet sitter vi også denne gangen på den grønne grein, men denne gangen er vi mer sårbare fordi vi har grense mot Russland i Nordområdene.

Norge som olje- og gasseksporterende land er nå strategisk blitt mye viktigere. Krigssonen i Norge var først og fremst i Narvik og i Nordområdene under den 2. verdenskrig på grunn av utskipningen av jernmalm. Nå er olje, gass, aluminium og andre metallvarer samt kunstgjødsel og fiskerieksporten strategiske ressurser.

Prisene på alle slike strategiske varer stiger, og oljeprisen er langt over 110 $/fatet og gassprisen over det dobbelte. Norge får da høye eksportinntekter og opplever samtidig økende priser på elektrisitet, drivstoff og matvarer. Vi har et statlig og kommunalt eierskap til over 90% av kraften, staten eier 70% av Equinor og vi har grunnrenteskatt på olje- og gass. De statlige finansene er derfor så gode at vi kan sikre husholdningenes inntekter og utforme tiltakspakker til de delene av næringslivet som rammes.

Ukrainakonflikten har passert "the point of no return". Krigen har pågått siden 2014 og den økonomiske krigføringen med økonomiske sanksjoner startet også da. Den finansielle krigføringen har ført til at 7 store banker blir blokkert for å bruke betalingssystemet Swift. Det betyr at de utelukkes fra å gjøres transaksjoner mellom ulike valutaer. Bare en betalingsenhet holdes åpen. Slik er det mulig å fortsatt kjøpe gass fra Russland som utgjør 35% av forbruket i Europa.

Sentralbanken i Russland får frosset sine store valutareserver. Kontoene til alle lederne rundt Putin og Putin er blokkert. All eksport av vitale reservedeler og teknologisk utstyr stoppes. Det blir ikke ført gass via Nord Stream 2. Rørselskapet har nå begjært seg selv konkurs.

Luftrommet blir blokkert i Europa og USA for alle flyvninger av Aeroflot. Også alle innleide fly som står i Russland blir stående. Apple stanser sitt salg i Russland og fotballnæringen ekskluderer all deltakelse av russiske klubber og landslag. Oligarken Abromovitsj gir opp sitt eierskap til storklubben Chelsea.

Europeiske land sender våpen til Ukraina. Regjeringen gitt tillatelse til at Nederland og Danmark kan eksportere norskproduserte våpen til Ukraina. Vi sender hjelmer, skuddsikre vester og panservåpenet M72 som håndvåpen mot tanks.

President Zelenskyj i Ukraina tar opp kampen. Han står fram som en synlig og modig leder og maner til kamp i det som er Davids kamp mot Goliat. Hele Europa er involvert i krigen på Ukrainas sin side  Nå vil russiske soldater også møte norske våpen i Ukraina.

Den finansielle krigføringen fører til at Oljefondet og Equinor trekker seg ut av Russland. Vi er sårbare i Nordområdene hvor vi har et spesielt overvåkingsansvar som NATO-medlem. Vi kan bare håpe på at Putin møter så mye militær motstand at han ser seg tjent med å forhandle frem en løsning. Skjer ikke det vil dette bli en langvarig krig som også vil koste Putin dyrt.

Konflikten vil etter vært også kunne involvere Kina og India fordi Putin vil knytte seg nærmere til Asia. USA har mange fiender i Afrika. Brasil er et oljeeksporterende land og presidenten  var nylig i Russland for å ha møte med Putin. Den krigen som nå pågår i Ukraina, har Putin planlagt over lang tid.

Etter gjenreisningen av økonomien som var sterkt rammet fra full nedstengning under pandemien, har inflasjonen skutt fart i alle land i Europa og USA. Dette vil føre til økende renter i USA og EU som vil smitte inn som økende renter også i Norge.