Filosofisk førstehjelp

Øyvind Kvalnes er filosof og professor i organisasjonsadferd ved Handelshøyskolen BI.

SYNSPUNKT: En viktig antakelse i Filosofisk førstehjelp er at handlemåter og adferd smitter. Det blir mer av det vi ser og opplever rundt oss. En rekke empiriske studier underbygger dette.

Øystein Blymke har omtalt boken min Filosofisk førstehjelp, som Dagens Perspektiv har skrevet en omfattende artikkel om, og er skeptisk til budskapet i den. Han tillegger meg en oppfatning om at filosofiske leveregler og verbale gullkorn om etikk kan få folk til å oppføre seg bedre.

Dette er en underlig feiltolkning. For meg handler filosofi om aktiv samtale, ikke om å dele snusfornuftige regler og sitater. Hvordan kunne Blymke tolke meg så feil? Forklaringen kommer mot slutten av innlegget, hvor han innrømmer å ikke ha lest boken!

Teksten til Blymke er en bekreftelse på at vi virkelig trenger filosofisk førstehjelp i samfunnet vårt. Folk er særdeles kjappe til å gjøre seg opp en mening og komme med et motsvar. En overskrift eller ingress kan provosere og få lesere til å klikke i vinkel.

Et sitat tatt ut av sammenheng kan danne grunnlag for misvisende tolkninger av helheten. Hvis leserne tar seg tid til å lese hele artikkelen eller boken, kan de oppdage at førsteinntrykket var feil. Avsenderen hadde et helt annet budskap.

Når du skal tolke og omtale en bok, så burde det være et minstekrav at du har lest den. Det holder ikke å bygge tolkningen på et intervju med forfatteren og en fordom om hva som er kjernen i faget hans. Du kan brenne etter å formulere en reaksjon, men trenger å vise tålmodighet. Det gjelder å sette ned tempoet, orientere seg om saken, tolke budskapet på en rimelig måte, ta stilling og deretter ytre seg.

Det filosofiske repertoaret består ikke i å strø om seg med svulstige leveregler eller sitater fra for lengst døde tenkere

En viktig antakelse i Filosofisk førstehjelp er at handlemåter og adferd smitter. Det blir mer av det vi ser og opplever rundt oss. En rekke empiriske studier underbygger dette. Den sinte og skarpe tonen som ofte dominerer i sosiale medier, smitter over på hvordan vi fører samtaler ellers også.

Når det blir normalt å omtale andres ytringer uten å ha lest dem, så begynner vi med det selv. Motvekten til denne utviklingen er ikke å spre abstrakt livsvisdom eller små filosofiske gullkorn og håpe på det beste. Nei, det er heller å påpeke og kritisere disse tendensene. Vi trenger å skape arenaer for respektfull og saklig meningsutveksling.

Jeg snakker ofte med ledere om dette, og oppfordrer dem til å gå i front selv. De trenger å være eksemplarisk aktive og nysgjerrige lyttere, og skape trygge rammer for ytringer. Det er gjerne et lederansvar å slå ned på trakasserende væremåter tidlig, og eksemplifisere hvordan en kan uttrykke uenighet og friksjon på konstruktive måter.

Det ene filosofiske sitatet jeg løfter frem i boken er fra Arne Næss. «I en atmosfære av vennlighet kan man tåle mye fra andre». Dette har jeg brukt som startskudd for selvrefleksjon i organisasjoner. Det trengs vennlig friksjon når nye ideer og planer skal drøftes.

I hvilken grad kan du regne med at egne forslag møtes med konstruktiv, skapende motstand? I noen grupper er folk forsiktige med å utfordre hverandre og komme med motforestillinger. De antar kanskje at det ikke vil være noe godt karrieretrekk. Da er det et lederansvar å vise at uenighet er velkomment, normalt og møtes med takknemlighet.

Blymke skriver at de som virkelig forsurer ytringsklimaet, ikke er interessert å ta imot filosofisk førstehjelp. Jeg tror heller ikke at budskapet vil nå frem til alle. Det betyr ikke at vi burde kapitulere. Det filosofiske repertoaret består ikke i å strø om seg med svulstige leveregler eller sitater fra for lengst døde tenkere, slik Blymke ser ut til å tro.

Filosofisk førstehjelp er mye mer konkret. Det handler om å gi støtte til mer saklig, respektfull og tålmodig meningsutveksling. Vi kan trenge praktiske normer for samtale: Vær en aktiv lytter. La folk få snakke ferdig. Bruk tid til å sette deg skikkelig inn i saken før du svarer. Still åpne og nysgjerrige spørsmål. Se hva som skjer om du er åpen om egen usikkerhet. Kanskje du får samtalen inn på et bedre spor.