Et mindre lydig folk

Analyse | Vaksineforskeren Gunnveig Grødeland gjorde det ekstra vanskelig for helsemyndighetene da hun til NRK Dagsrevyen onsdag sa at pandemien er over for de fleste av oss. Det gikk ikke mer enn 20 minutter før statsminister Støre tok kontant avstand fra hennes uttalelse.

Det må ha vært vanskelig for ham. Høyst sannsynlig tror både han og helsemyndighetene at Grødeland har rett. Det er foreløpig ikke noe som tyder på at omikron-varianten av koronaviruset er dødelig for de av oss som har fått vaksine og/eller naturlig beskyttelse fordi vi har vært smittet. Unntaket er de med aller svakest helse og med immunsviktsykdommer.

Det er hovedsakelig på grunn av denne lille gruppen, og på grunn av en litt større gruppe med uvaksinerte, at statsministeren og helsemyndighetene fortsetter å insistere på at pandemien ikke er over. Selv om det totalt sett ikke er mange mennesker i disse gruppene, så er de mange nok til at de kan sprenge sykehuskapasiteten.

Sykefravær

Myndighetene har også et godt poeng i at en veldig høy smitte vil føre til høyt sykefravær – noe som i neste omgang kan gjøre at samfunnsviktige virksomheter slutter å fungere. Samtidig er det karantenebestemmelsene som i størst grad fører til sykefravær, og vi ser nå at flere av landene rundt oss skjærer ned på karantenetiden, om de ikke helt avvikler den.

Neste fredag kan det hende at vi har fått rapporter om at noen av de landene som på denne måten gir opp smittebekjempelsen har fått store problemer med å få samfunnshjulene til å gå rundt. I så fall vil det være mulig for regjeringen å gjenopplive den folkelige aksepten for den delvise nedstengningen av samfunnet som vi har nå.

Dersom de rapportene ikke kommer, og dersom spesielt Danmark klarer å håndtere sin eksplosive smittevekst uten for store synlige problemer, må regjeringen begynne å tenke nytt. Da står den i fare for å videreføre tiltak som befolkningen ikke har forståelse for. Det igjen vil føre til at den mister noe av den autoriteten som frem til nå har vært avgjørende for at Norge er blant de landene som har hatt minst skadevirkninger av koronakrisen.

Det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at myndighetene hele tiden jobber med å argumentere slik at det blir mest mulig juridisk holdbart

Konsekvensene av at mindre lydig folk kan være så mange. Det er antagelig et stykke igjen før vi kommer dit at folk aktivt oppsøker smitte for å skaffe seg den naturlige beskyttelsen, men det er ganske sannsynlig at borgerne vil tenke mer individuelt om smittebekjempelsen. De får høre fra myndighetene at vi alle kommer til å bli smittet av omikron innen en viss tid, da er det fornuftig for den enkelte å tilpasse sin risikoatferd etter når det passer å bli smittet.

Folk kan begynne å jukse med hurtigtester, droppe PCR-tester og lage alternative treffsteder som er mye mer smitteutsatte enn restauranter og puber.

Det er verdt å minne om at den første korona-nedstengningen i veldig mange land også var motivert av at folk endret adferd. De sluttet å gå på restauranter og puber før de ble stengt. Her i landet var det i dagene før 12. mars 2020 veldig mange som holdt barna hjemme fra skolen. De ressurssterke foreldrene stengte skolene før myndighetene gjorde det.

Rettslig prøving

Erfaringene fra pandemiens første uker og måneder kan bli relevante, dersom det etter hvert dukker opp rettssaker om den delvise nedstengningen av utelivet og reiselivsbransjen. NHO Reiseliv varslet denne uken at de har engasjert advokater for å vurdere en rettslig prøving av den skjenkestoppen som i praksis har ført til en delvis nedstengning.

Dersom det blir en rettssak, får den forhåpentligvis ikke noen betydning for pandemihåndteringen. Det er å håpe at vi lever vanlige liv lenge før det kommer rettskraftige kjennelser om myndighetenes smitteverntiltak. Det er nesten et år siden tingretten i Oslo startet behandlingen av det såkalte hytteforbudet. Den kom frem til at staten ikke kunne forby folk i å reise til hyttene sine i Sverige. Lagmannsretten kom til den motsatte konklusjonen i juni i fjor, og først i mars i år er det ventet at Høyesterett avsier en endelig kjennelse.

Selv om en rettskjennelse neppe kommer tidsnok til å hjelpe reiselivet og utelivsbransjen, vil det antagelig være sunt at det kommer en rettslig prøvelse av smitteverntiltakene. Ikke minst vil det gjøre at myndighetene presses til å gi bedre og mer konsistente begrunnelser for tiltakene enn de har gjort frem til nå.

Skjenkestopp

Bare denne uken er det påfallende hvordan helseministeren og statsministeren bruker ulike argumenter for å begrunne skjenkestoppen. Ingvild Kjerkjol viser til helsemyndighetenes påstand om at folk endrer adferd når de drikker alkohol, og at de utover kvelden blir slappere med smittevernet. Jonas Gahr Støre peker på at skjenkestoppen er et av flere kontaktreduserende tiltak. Myndighetene vil ikke at vi skal være nærkontakt med flere enn absolutt nødvendig.

Begge argumentene gjelder antageligvis, men det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at myndighetene hele tiden jobber med å argumentere slik at det blir mest mulig juridisk holdbart. Det kan være at det er jussen som nå får helsemyndighetene til å legge så sterk vekt på alkoholens smitte-sløvende virkning.

De ser at det kan være vanskelig å gi en rettslig holdbar begrunnelse for å stenge ned restaurantene og pubene, derfor gjør de ikke det. Skjenkeforbudet kan fremstilles som mye mer avgrenset og målrettet. Når det fører til en delvis nedstengning, så er det fordi aktørene i bransjen selv stenger, ikke fordi myndighetene gjør det.

Tilsvarende juridisk sjonglering virker det som om myndighetene driver med i disse dager når det gjelder koronapass. Helt siden før jul har det vært varslet at det kan komme, men det varer og det rekker. Kanskje skal et forslag også på høring før det blir mulig å bruke koronapass som et generelt virkemiddel for å åpne opp samfunnet.

Det store problemet med koronapass-tenkningen er at omikron-varianten av koronaviruset også smitter de vaksinerte. Selv om smittespredningen er mindre, hindrer man ikke all spredning, selv om man bare lar de vaksinerte samle seg. Dette gjør at den juridiske begrunnelsen for å innføre et koronapass blir dårligere.

Og man kan for all del ikke bruke den begrunnelsen som nok har størst folkelig oppslutning. Den går ut på at koronasertifikatet vil være et meget enkelt tiltak for å tvinge ikke-vaksinerte til å vaksinere seg. De vil få valget mellom vaksine eller evig utenforskap i samfunnet.

For regjeringen er slike avveininger mellom det juridisk holdbare og det folkelig etterspurte vanskelig. Den må vise at den fortsatt er en regjering for folk flest og at den tar folkelig uro innover seg. Samtidig har koronahåndteringen nå pågått i så lang tid at det ikke lenger er mulig å skylde på hastverk når man gjennomfører tiltak uten god nok juridisk forankring.