Berit Solli | Det hjelper ingen at du går av

­Berit Solli er kommunikasjonsrådgiver i Senter for seniorpolitikk.

SYNSPUNKT: Friske arbeidstakere i sekstiårene grubler iblant på om de skal gi seg i jobben. En yngre ansatt i en hjørnesteinsbedrift lurer på om senioren snart vil tre til side for å gi bedre plass til nye. Og noen steder kan det føles et påtrykk fra omgivelsene som vil ha inn unge, som gjerne har med seg partner og barn.

I et lokalt marked i et kort perspektiv kan det oppleves som at den eldstes jobbavgang vil være bra for de yngre. En slags «den enes død, den andres brød». Men erfaringer viser at det gir bedre resultat når begge baker brød.

Tid for resesjon?

En ny gjennomgang av internasjonale erfaringer viser at å gå av i den tro at man dermed gir jobb til en yngre, er katastrofalt for samfunnet. Akkurat nå er det fullt trøkk i jobbmarkedet. Men de økonomiske utsiktene på lang sikt er usikre, særlig med høyere rente. Vi risikerer å få en periode med både inflasjon og fall i veksten (stagflasjon). Da er det viktig å finne frem igjen erfaringene fra forrige periode med svært høye renter og høy arbeidsledighet i Europa.

På oppdrag fra Senter for seniorpolitikk har Oslo Economics nå sammenstilt kunnskapen om sammenhenger mellom at yngre og eldre er i jobb. Senter for seniorpolitikk har siden 1969 vært arbeidslivets kompetansesenter for å få flest mulig til å kunne og ønske jobbe lengst mulig.

Oslo Economics har sett på erfaringer fra Danmark, England, Tyskland og Frankrike. Myndighetene der forsøkte å motivere de eldste ut av arbeidslivet for å gi plass til yngre. Det ble gjort forrige gang det var høy inflasjon og høy arbeidsledighet samtidig, altså slutten av 1970-tallet.

Verdien av arbeid

Konklusjonen er at flere mennesker i jobb skaper mer arbeid. Det hjelper ikke for de unge at eldre går av i den tro at det gir jobb til de yngre. Isteden svinger faktisk arbeidsdeltakelsen i alle aldre sammen: Det er mange eldre i jobb samtidig med at det er mange yngre i jobb.

Oslo Economics viser til at også kvinners inntreden i arbeidslivet har ført til mye høyere BNP, både totalt sett og pr innbygger. Det er samme prinsipp som gjelder, om at flere i jobb skaper flere jobber.

Verdien av arbeid understrekes også av det faktum at verdien av oljefondet er lav i forhold til verdien av vår samlede arbeidskraft. Høy sysselsetting er alltid viktigere enn engangsressurser.

Kortsiktig

Oslo Economics har sett på forskningsrapporter fra mange land. I Danmark forsøkte man på 70-tallet en tidligpensjonsordning for personer mellom 60 og 66 år. Intensjonen med å få de eldre ut, var å få flere unge i arbeid. Resultatet var at sysselsettingen for menn mellom 60 og 64 år sank fra 80 til 60 prosent, men sysselsettingen steg ikke blant dem fra 20 til 24 år. Forskerne fant isteden at sysselsettingen blant unge svinger i takt med sysselsettingen blant eldre.

I Storbritannia forsøkte man fra 1977 å redusere arbeidsledigheten ved å få eldre til å gå av med tidligpensjon på det vilkår at arbeidsgiver ansatte en registrert arbeidsledig. Resultatet var imidlertid at sysselsettingen gikk ned blant de eldre, men ikke økte blant de yngre. Isteden fant økonomene en positiv korrelasjon mellom eldres og yngres sysselsetting, uansett konjunkturer.

I Frankrike fra 1968 til 2005 korrelerte høy arbeidsdeltakelse blant eldre med høy arbeidsdeltakelse blant yngre.

Lengre sikt

Så når vi løfter blikket opp fra den enkelte virksomhet på kort sikt og ser på arbeidsmarkedet på lang sikt, får vi ikke flere unge i jobb av at flere eldre går av. Det er fordi hver virksomhet og arbeidsmarkedet vil tilpasse seg lavere tilbud av arbeidskraft ved å redusere sin etterspørsel. Det er altså ikke slik at det finnes en gitt mengde jobber. Antall jobber styres heller av hvor mange mennesker som ønsker å arbeide.

Når flere eldre går ut av arbeidsstyrken, vil det samlede tilbudet av arbeidskraft reduseres. Over noe tid vil den samlede etterspørselen etter arbeidskraft redusere den samlede sysselsettingen. Da er vi kommet i trøbbel.

Kommer gjennom

Det kan virke edelt å gå av med pensjon for å hjelpe nye generasjoner inn i arbeidsmarkedet. Men det hjelper ikke for å få nye jobber. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Vi må skape en større økonomi med arbeid til flest mulig, som igjen skaper mer jobb for flere.

Slik vil vi enda en gang komme gjennom dårligere tider sammen.