Verdsatt, men ­sviktende vedlikehold

Oppslutningen blant arbeidstakere om fagforeningenes viktighet er høy, men de organiserer seg ikke i tilsvarende grad.

Vi står altså overfor et paradoks hvor man utfra kollektiv fornuft ser den samfunnsmessige betydningen av et organisert arbeidsliv, men individuelle beslutninger underminerer den kollektive fornuft. Slike motsetninger finnes det mange av. Veldig mange vil for eksempel kjøre fort med bil, men vi innser at det trengs bestemmelser som ivaretar den kollektive fornuften.

Så hvorfor får vi ikke til å realisere den kollektive fornuften når det gjelder fagorganisering, spesielt i privat sektor?

Spørsmålet trigger ofte en diskusjon om skylddeling, om hvem som har ansvaret for sviktende organisering.

Fagbevegelsen blir kritisert for å være bakpå, gammeldags, dyre og ikke attraktive for unge arbeidstakere, mens fagbevegelsen og venstresiden kritiserer regjeringen og høyresiden for å gjøre medlemskap dyrere ved å fryse fradraget man får for fagforeningsmedlemskap, og ikke trekke fagbevegelsen med i utviklingen av ny politikk. Det er for så vidt viktige spørsmål, men vi kommer ikke videre.

For hva er egentlig status? Organisasjonsgraden synker. Den er høy og stabil i offentlig sektor, men synker i privat sektor og er lavest i privat tjenesteyting. Nettopp i bransjer hvor innslaget av useriøsitet er vanligst og behovet for fagforeninger burde vært størst.

Den viktigste årsaken til synkende organisasjonsgrad er at sysselsettingen i privat tjenesteyting (med lav fagorganisering) øker, mens sysselsettingen i industrien (med høy fagorganisering) synker.

I Arbeidslivsbarometeret som AFI lager for YS, måler vi årlig oppslutningen om fagforeninger. Vi spør om synet på fagforeningenes rolle i lønnsdannelsen, i samfunnet generelt og i egen virksomhet.

Svarene er overveiende positive – og den positive holdningen har økt gjennom de siste ti årene. Oppslutningen om typiske fagforeningsverdier som likhet og trygghet er også sterk og til dels økende. En fallende organisasjonsgrad kan altså ikke forstås som en reaksjon mot fagforeningenes politikk.

Arbeidsgivernes organisasjoner er positive til at arbeidstakere organiserer seg. De ser behovet for landsomfattende tariffavtaler, samarbeid om reformer og felles opptreden overfor myndigheter i økonomisk politikk. Store arbeidsgivere i privat tjenesteyting er stort sett også positive til fagorganisering. For noen år siden meldte riktignok en større arbeidsgiver, Expert (nå Power), seg ut av Virke for å unngå å være bundet av Virkes tariffavtale med fagforeningene.

For mindre arbeidsgivere kan imidlertid organisering oppleves som en begrensing av egen makt.

Arbeidsgivere (oftest mindre) uten fagforeninger kan få en konkurransefordel i forhold til arbeidsgivere med fagforeninger. Når den kollektive fornuft tilsier behov for fagforeninger – også i mindre virksomheter – er det bemerkelsesverdig at samfunnsmessig uønsket atferd premieres med konkurransefordeler.

Siden problemet med synkende organisasjonsgrad er knyttet til visse bransjer, og ikke arbeidslivet som sådan, kan det tilsi at virkemidler må settes inn mot disse bransjene.

Man kan tenke seg virkemidler rettet mot både arbeidsgivere og arbeidstakere. Man kan gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere i privat tjenesteyting å ha tariffavtale og/eller gjøre det vanskeligere å ikke ha tariffavtale. Man kan videre gjøre det enklere og/eller billigere for arbeidstakere å organisere seg eller mindre attraktivt å være uorganisert. Her er det et mange virkemidler som kan utredes og diskuteres.

Det er på tide å komme ut av diskusjonen om hvem som har skylden og over på en diskusjon om virkemidler.

Ettersom arbeidsgivere, ledere, sitter med mest makt på virksomhetsplan, har disse også et ansvar i å få opp organisasjonsgraden. Hvilke tiltak kunne de tenke seg for å styrke konkurransefordelene for virksomheter med organisert arbeidskraft?

Hansken er kastet!

Arild H. Steen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet.

Kilder: Steen, Drange og Nergaard, 2017. Organisering av uorganiserte. AFI. FoU Resultat 2017:06. Nergaard, 2020. Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2018/2019. Fafo-notat 2020:12. Ingelsrud, Ellingsen og Steen, 2020. Arbeidslivsbarometeret Norsk arbeidsliv 2020 Hele Norge på dugnad – konsekvenser og konstanter.