Verdien av forbilder

Irmelin Drake er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. For nesten tjue år siden skrev jeg en artikkel om overgangen fra å være i ‘trettiårene’ til å runde 40 år.  Jeg gikk gjennom en god gammeldags førtiårskrise, og lette febrilsk etter forbilder og rollemodeller som kunne gi meg inspirasjon til å gå inn i det neste tiåret med et positivt perspektiv.

Da fant jeg klesdesigneren Katja Geiger, som i en alder av 83 år ble kåret til «Årets mest moderne» i et svensk kvinnemagasin. Geiger stod frem som en stolt og kul fagperson godt over middagshøyden, men likevel i full vigør. Hun funket perfekt som forbilde for meg på vei mot de 40. Jeg hadde fortsatt et hav av tid foran meg. Jeg kunne fortsette å være virksom, kreativ, og ja, en moderne, profesjonell kvinne i mange år.  

Hjelp til å utvikle vår identitet

Forbilder og rollemodeller kan hjelpe oss til å få et bilde av hvem vi kan være på vårt beste, og dermed inspirere oss til å bygge, utvikle eller redefinere vår egen identitet.

Identitet kan også handle om å identifisere seg bort fra noe, eksempelvis en sosial kategori

Å skape en identitet kan betraktes som å definere for seg selv hvem du er, vil være, eller ikke vil være, og er på mange måter det praktiske svaret på det mer filosofiske spørsmålet; hvem er jeg?

For å komme frem til et svar, er det vanlig, enten bevisst eller ubevisst, å identifisere seg med noe eller noen som kan gi pekepinner og retningslinjer for hva det kan innebære. Det er her forbildene eller rollemodellene kommer inn i bildet. For det er de som kan gi oss ideer, eksempler, historier, og detaljer om hva vi selv har potensialet til å kunne bli eller være.  

Forståelsen av oss selv

Sosial identitetsteori forklarer at folk plasserer seg selv i grupper og sosiale kategorier som etnisitet, kjønn, generasjon, geografisk tilhørighet, profesjon, osv. Vi organiserer forståelsen av oss selv og andre med bakgrunn i disse kategoriene. Når vi identifiserer oss positivt med en sosial kategori, blir vi stolt av å tilhøre denne gruppen. Det kan gi oss retningslinjer, verdier og prinsipper for hvordan vi skal være for å matche med den aktuelle tilhørigheten. Hvordan skape seg selv i dette bildet, er en kreativ prosess som kan gi ny energi, motivasjon og synlighet både på individ og -gruppenivå.

Personlig merkevarebygging er et eksempel på en slik prosess hvor mange av verktøyene som benyttes innen markedsføring av produkter og tjenester, anvendes for å fremme en tydelig profil på personlig plan. På et kollektivt plan skaper grupper seg selv gjennom å tilskrive spesielle karakteristikker til sin opplevde subgruppe. Når dette kobles med emosjonell energi, får slike klassifikasjoner både tankemessig (kognitiv) og følelsesmessig (affektiv) betydning.  

Kategorier vi ikke vil havne i

Identitet er først og fremst et subjektivt fenomen. Ingen liker å bli plassert i en kategori de selv ikke føler seg hjemme i. Det kan forklare hvorfor noen kvinner vil se det som en ære å bli fremstilt som første kvinne på et område eller felt, mens andre vil oppleve det som en provokasjon å bli ‘redusert’ til sitt kjønn.

Identitet kan også handle om å identifisere seg bort fra noe, eksempelvis en sosial kategori. Hvis den sosiale kategorien er lite attraktiv eller har lav status i samfunnet, kan det føles prekært å definere seg bort fra kategorien. Det å være ‘eldre’ er et eksempel på en kategori som ikke har veldig høy status i det norske samfunnet og som derfor kan oppleves som en uattraktiv kategori å ta med i sin selvidentitet.

Moderne og eldre på samme tid

I mitt personlige eksempel kunne jeg for eksempel tenke at det å være i førtiårene ikke hadde noe som helst med meg å gjøre. I stedet kunne jeg dyrke noen av de andre identitetene som passet bedre med hvordan jeg ønsket å føle meg eller fremstå. Men så dukket altså Geiger opp som en løsning på mitt ‘problem’. Hun viste meg at det gikk an å være både moderne og eldre på en og samme tid. Dermed fikk jeg utvidet min forståelse av hva denne sosiale kategorien innebar, samtidig som jeg fant et inspirerende svar på spørsmålet; hvem skal jeg være når jeg blir eldre?  

Dette er et eksempel på hvor viktig det er å finne frem til et mangfoldig sett av tilgjengelige forbilder og rollemodeller som treffer hver av oss på individnivå.

Å forme sin identitet er en kreativ prosess

Som enkeltindivid kan det være nødvendig å sette i gang en bevisst og planlagt prosess for å lete frem rollemodeller og inspirasjonskilder som passer for akkurat deg. Noen ganger kan du finne alt du trenger i én rollemodell. Mer vanlig er det å trekke på flere forskjellige kilder, for eksempel en kombinasjon av noen vi kjenner, renommerte personer innenfor eget yrke eller profesjon, offentlig kjente personer, kjendiser eller symbolske ideer eller forbilder.

Ulike verktøy kan benyttes, som å lese biografier, lage visjonstavler eller klippe ut artikler og bilder av forbilder som kan inspirere deg til å huske på hvem du vil være eller hvordan du ønsker å tenke om deg selv.

Å handle i tråd med forestillingene om hvem du vil bli, er neste steg i prosessen og sannsynligvis litt mer krevende. Jo før du kommer i gang, jo nærmere er du den du ønsker å være.

Referanser: Atewologun, D., Kutzer, R., Doldor, E., Anderson, D., & Sealy, R. (2017). Individual-level foci of identification at work: a systematic review of the literature. International Journal of Management Reviews, 19(3), 273-295. Dahlin-Larsen, Peter (1997). Organizational Identity as a «Crowded Category: A Case of Multiple and Quickly Shifting «We»Typifications. I Sackmann, Sonja A. (1997). (Editor). Cultural complexity in organizations: inherent contrasts and contradictions, 367-390. Sage Publications, Thousand Oaks, CA.

Artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.