Tillitsbrudd er ikke en bestandig synd
Håvard Daae Rognli er frilans videoinnholdsprodusent.
SYNSPUNKT. I et innlegg i Dagens Perspektiv den 13. april skriver Jan Ketil Arnulf om tillittbasert ledelse og sin gamle professor Jan Smedslunds artikkel på temaet.
Jeg er enig med Smedslund om at vi ikke kan forutsi atferd. Hva vi kan forutsi med sikkerhet er at ingen er perfekte. Vi kan forutsi at mennesker kommer til å skuffe oss og at vi selv kommer til å skuffe dem.
«Men som alle vet: Å bestemme seg for å stole på andre er som å bestemme seg for å kjøre med bind for øynene. Det er nemlig dumt».
Dette synes jeg derimot blir feil, Jan Ketil Arnulf.
Jeg opplever at det er en stor frihet i å velge og innta den holdningen overfor folk at de er tillitsverdige inntil motsatt er bevist. Viser det seg at de ikke er det må jeg møte dette med ro. De fleste er verken dumme eller kalkulerende, men menneskelige, og gjør feil. Skyldes tillitsbruddet handlinger gjort med forsett og vitende vilje må en «regulere» forholdet til personen. Sette tydelige grenser og forventninger.
Dette med tillit og tillitsbrudd er noe som virkelig tester oss mennesker. I parforhold og samliv, i familien, på skolen, på arbeidsplassen og blant venner etc.
Tillitsbrudd er selvsagt ikke en bestandig synd. Den hebraiske og greske betydningen av dette ordet betyr rett og slett «å bomme på målet».
Hva jeg har funnet å fungere når tillit oppleves brutt er å ha en dialog med oppklarende, åpne samtaler med mål om å forstå hverandre. Snakke om situasjonen og dele hvordan en opplevde den. Ikke for å hevde egen ufeilbarlighet og hvert fall ikke med en fordømmende holdning.
Det jeg ser fungerer er for eksempel nysgjerrighet, medfølelse, vilje til overbærenhet, ydmykhet og ikke minst tilgivelse.
Apostelen Jakob skrev for eksempel dette:
«Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder».
Og Kong Salomo skrev i sin tid at «Kjærligheten dekker over en mengde synder». Jesus hadde sitt berømte 70x7 svar til Peter om hvor mange ganger han skulle tilgi om noen syndet mot ham.
Tillitsbrudd er selvsagt ikke en bestandig synd. Den hebraiske og greske betydningen av dette ordet betyr rett og slett «å bomme på målet». Ofte ligger det manglende kommunikasjon eller utydelige forventninger til grunn for opplevelsen av tillitsbrudd. Jeg tror ikke at å rette fokus på å vise «riktig atferd» eller «forutsigbar atferd» løser dette med tillitsbrudd.
Jeg må velge å møte folk med tillit. Og dette må komme fra innsiden, fra hjertet, og så vise seg som en handling i kjærlighet.
Om og om igjen. For hva som er forutsigbart er at både du og jeg kommer til å feile i dette, gang på gang.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
