Støre har lært av Jensen

Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE | «Fremskrittspartiets paradoks som regjeringsparti var at utålmodigheten og suksessen ble vår svøpe». Siv Jensen skriver i denne ukens bokutgivelse at hun ikke er i tvil om at det var en feil å levere for bra resultater i begynnelsen av regjeringsperioden.

Hun mener at partiorganisasjonen ikke fikk tid til å glede seg over de politiske gjennomslagene fordi det var for mange av dem i de to første årene. Ekspressfarten var ikke mulig å opprettholde.

Denne analysen fra den tidligere finansministeren og Frp-lederen kan absolutt diskuteres. Fremskrittspartiets tillitsvalgte har i overkant lite forståelse for lange prosesser, og det kan godt hende en tregere start på regjeringsprosjektet i 2013 ville ha ført til bråk og spetakkel fra første stund.

Mer treffende på Ap og Sp

Sannsynligheten er stor for at analysen er mer treffende om den anvendes på tradisjonelle maktpartier som Ap og Sp. Der har de tillitsvalgte lang erfaring med at politikk er tidkrevende og at man av og til må ta skritt både bakover og til siden for å komme frem til målet.

Det kan i tillegg virke som om Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum tenker akkurat slik Siv Jensen gjør i sin bok. Mandagens forslag til endringer i statsbudsjettet for neste år tyder i hvert fall på det. Der er en god del av de forventede skatteøkningene med.

Det er relativt kraftig kost at regjeringen vil bruke tre milliarder kroner på å senke el-avgiften. Ellers er de fleste endringene mindre enn lovet. Kommunene får en økning, men ikke så mye som Ap og Sp sa at de ville foreslå før valget. Selv fagforeningsfradraget vil regjeringen bruke to år på å innføre.

Begrunnelsen er at regjeringen har hatt liten tid på å endre budsjettet, og at det ikke ble mulig å omdisponere slik at man klarte å innfri løftene innenfor dagens budsjettramme. Den er nemlig hellig.

Mens Erna Solberg i sine første måneder som statsminister i 2013 valgte å innfri løfter ved å hente ut fem milliarder ekstra fra oljefondet, har Støre og Vedum bestemt at de skal holde seg til den oljepengebruken Solberg-regjeringen foreslo.

Det gjør de på tross av at en god del samfunnsøkonomer sa seg overrasket over hvor lite penger som ble hentet ut av fondet da det opprinnelige budsjettet ble lagt frem for en drøy måned siden. Det hadde vært mulig å bruke litt mer og likevel holde seg godt innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger.

SV som budsjettpartner

Om statsministeren og finansministeren her har slått an tonen for hele fireårs-perioden, er det for tidlig å si noe om. Pandemien har gjort at verdensøkonomien er ekstra uforutsigbar, noe som gjør at det er ekstra stor grunn til å frykte for økt lønns- og prispress og økt rente.

Torsdag kom det tall fra NAV som viste at det nå er flere ledige jobber enn det har vært på ti år. Det norske arbeidsmarkedet er som i veldig mange andre vestlige land: Uvanlig stramt. I en slik situasjon er det fornuftig å holde budsjettet på et nivå der det i hvert fall ikke stimulerer økonomien i særlig grad.

Når budsjett-endringene skal vurderes, må det også tas høyde for at Støre og Vedum ikke har flertallet bak seg i Stortinget. SV er den ønskede budsjettpartneren for hele den kommende stortingsperioden. For regjeringens strateger er det helt sikkert viktig å ha budsjettforhandlinger i høst som SV oppfatter som rimelig positive.

Partiet må få sette et tydelig merke på statsbudsjettet for neste år, og da kan det ikke utelukkes at Støre og Vedum om noen uker vil tillate at det hentes ut noen milliarder fra oljefondet for å finansiere SVs krav.

Det betyr at Støre og Vedum på et eller annet vis må komme opp med nye klimakutt-tiltak som virker allerede neste år

Aps og Sps tillitsvalgte vil juble, dersom SV for eksempel klarer å presse regjeringen til å bruke 1,6 milliarder på å gi feriepenger i neste år til de som i år har vært ledige eller permitterte. For LO var regjeringens manglende oppfyllelse av valgløftene på dette punktet mildt sagt overraskende.

SV kommer med sitt forslag til statsbudsjett på mandag, og da går det ikke mer enn noen dager før forhandlingene er i full gang. Ett kompliserende element er at forventningene til SVs gjennomslag foreløpig ikke er skrudd ned. Mange kommentatorer sier og skriver nå at SV i høstens budsjettforhandlinger må vise at de får mer igjen ved å være budsjettpartner enn ved å være medlem av regjeringen.

Slike kommentarer virker det ikke som om det er noen i SV som ønsker å ta til motmæle mot. Det på tross av at beslutningen om å stå utenfor regjeringen neppe var motivert av en tanke om at man får mer gjennomslag ved å stå på utsiden.

Det sentrale poenget for SV da partiet brøt sonderingene, var at Ap og SV forlangte å få føre en klima- og utjevningspolitikk som SV ikke kunne stille seg bak. Partiet fokuserte mer på mulige tap enn på potensielle seiere. Gevinsten ved å stå utenfor regjeringen er at man til enhver tid kan velge hvilke deler av regjeringens politikk man vil være medansvarlig for.

Klimatrøbbel

Så lenge SVs ledere ikke ser ut til å ha noe behov for å bringe slike perspektiver inn i omtalene av de forestående budsjettforhandlingene, kan vi stå foran noen veldig turbulente uker. Og det er slett ikke sikkert at det å hente ut noen milliarder fra oljefondet vil være en suksessformel for regjeringspartienes forhandlere.

Det desidert vanskeligste punktet ser nemlig ut til å bli CO2-avgifter og tiltak for å redusere klimagassutslippene allerede neste år. Klimaminister Espen Barth Eide er i den siste uken blitt presset til å innrømme at regjeringens forslag om økte CO2-avgifter gir mindre kutt enn det Solberg-regjeringens forslag ville ha gitt. Det skyldes at de økte avgiftene på bensin og diesel delvis kompenseres ved lavere veibruksavgift.

SV kan vanskelig inngå en budsjettavtale med Ap/SV som blir mindre grønn enn den avtalen de kunne ha fått med Solberg-regjeringen. Her skal det legges til at vi er over i teorien. Solberg-regjeringen ville ikke ha startet budsjettforhandlinger med SV, den ville ha forhandlet med Frp.

Da ville budsjettet helt sikkert ha blitt mindre grønt. Ap og Sp kan argumentere med at det i virkelighetens verden er flertallskonstellasjonene bak de ulike regjeringsalternativene som betyr noe, og da kommer fortsatt Ap/Sp bedre ut enn en Høyre-ledet regjering.

I den politiske debatten er det nok bare Ap og Sps talere som vil ha interesse av å snakke om den mest sannsynlige virkeligheten. Alle de andre partiene, også SV, vil forholde seg til de teoretiske mulighetene. Det betyr at Støre og Vedum på et eller annet vis må komme opp med nye klimakutt-tiltak som virker allerede neste år.

Da kan vi få politikk-endringer som er langt mer radikale enn det Ap og Sp ønsker seg. Kanskje blir de så kraftige at Siv Jensen ville ha sagt at det ble rent for mye av det gode.