Solbergs krisevår

Aslak Bonde skriver analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE. Mandagens høringer i regi av utenrikskomitéen i Stortinget var deprimerende – sett fra et nøkternt forvaltningsståsted.

Da Utenriksdepartementet (UD) i midten av desember fikk beskjed om at maskinfabrikken Bergen Engines skulle selges til et selskap hovedsakelig eid av en russisk oligark, skjedde det lite. UDs saksbehandler konkluderte raskt med at salget ikke ble berørt av det regelverket han eller hun forvaltet. Vedkommende sendte derfor saken videre til flere departementer og sikkerhetstjenester, men oversendelsen skjedde på en slik måte at det ikke var noen som tok tak i saken. Det måtte et varsel fra utsiden til før noe skjedde.

Det er hva offentligheten og stortingspolitikerne fikk vite på mandag. Spørsmålene om hva som skjedde etter at sikkerhetstjenestene begynte å se på det mulige salget, har vi ennå ikke fått troverdige svar på. Regjeringen hevder at det da pågikk et intenst og ryddig arbeid innad i forvaltningen og regjeringen som endte opp med at salget innen rimelig tid ble stanset. Samtidig var det umulig i høringen å få troverdige svar på hvorfor tre ulike statsråder underveis i denne prosessen lot være å korrigere det inntrykket som var skapt av statssekretæren i næringsdepartementet. Han lot det ikke være tvil om at salget ble sett på som en ordinær forretningstransaksjon som myndighetene ikke skulle legge seg opp i.

Det som ikke var gjort i forkant

Årsaken til at høringen objektivt sett var deprimerende, er at det var mulig å se endel av de samme mekanismene som 22. juli kommisjonen pekte på som avgjørende årsaker til at terroristen kunne ta så mange liv. Det var på den tiden full enighet blant både politikere og byråkrater om at det måtte gjøres noe kraftfullt for å motvirke konsekvensene av at forvaltningen er sterkt sektoroppdelt, og at det i hver enkelt sektor er for dårlig kultur for å tenke på vår kollektive sikkerhet.

Mandagens høring kom fem dager etter at koronakommisjonen hadde lagt frem sin ris og ros til regjeringen. I et sikkerhets- og beredskapsperspektiv spiller det ingen rolle at regjeringen og myndighetene får ros for å ha vært handlekraftig og rimelig effektiv da koronakrisen rammet. Det er kritikken av det som ikke var gjort i forkant som svir. Kommisjonen fastslår at det rett og slett ikke fantes planer for det som kom. Det er ingen spor etter øvelser, og de influensascenarioene som var laget var ikke sett i sammenheng. Hver enkelt sektor vurderte konsekvensene av stort sykefravær på sitt område, men ingen vurderte disse scenariene samlet og så hvordan de kunne påvirke hverandre.

Statsminister Erna Solberg skal redegjøre for kommisjonens rapport i Stortinget på mandag. Da blir det interessant å se hvor ydmyk hun kommer til å være. Hun vil helt sikkert gjenta selvkritikken fra forrige uke på at vi ikke hadde smittevernsutstyr nok da krisen kom, men den øvrige beredskapssvikten kan det hende at hun ikke vil ta ansvar for.

Hennes beste argument er at alle andre europeiske land ble tatt like mye på sengen som oss. Selv om pandemi var en meget sannsynlig trussel, så ikke fagmyndighetene for seg denne typen pandemi. Det spesielle denne gangen er at smitten kommer hos mange uten å gi symptomer før etter en viss tid. I tillegg til å isolere syke, måtte man da sette antatt syke i karantene. Det igjen førte til en nedstengning som var utenkelig for alle europeiske smittevernsmyndigheter.

Det er på denne bakgrunnen Erna Solberg i forrige uke ganske så frimodig avkreftet påstandene om at regjeringen ikke var forberedt. Hun påsto at vi var forberedt, men bare ikke akkurat på den pandemien som kom. Det er noen generaler opp gjennom tidene som har forsøkt seg på samme forklaring når de har forberedt seg på å vinne den forrige krigen. Historien har ikke levnet dem mye ære.

Systemfeil førte til havari

Så er det kanskje urimelig å sammenligne beredskapsmyndighetenes fokus på velkjente influensaepidemier med de franske generalenes tro på Maginot-linjen i mellomkrigstiden. Pandemi er tross alt noe helt annet enn krig. Desto rarere fremstår da forklaringen sjefen for Sjøforsvaret ga denne onsdagen da han ble spurt om hvorfor mannskapet på den forliste fregatten ikke skalket alle luker før de forlot skipet.

Han hadde litt å svare for fordi havarikommisjonen i sin andre rapport om Helge Ingstad-havariet konkluderte med at fregatten kunne ha vært reddet om mannskapet hadde gjort det riktige etter kollisjonen. Havarikommisjonen mente at det først og fremst var systemfeil som var årsaken til at 15 milliarder skattekroner og en vesentlig del av vår forsvarsberedskap sank i havet. Mannskapet var for lite, for uerfarent og for lite trent.

Det er mange spektakulære detaljer i rapporten, slike som at mannskapet ble forvirret av at alle alarmer gikk samtidig. Det mest overraskende er likevel at de som skal være trent for krig ikke intuitivt sørger for å hindre vannet i å flomme inn i skipet. Selv landkrabber har lært seg uttrykket «å skalke lukene». I en krigssituasjon må man jo være forberedt på at fienden skyter hull i skroget.

Da sjøforsvarets sjef ble spurt av NRK om dette, svarte han at de forsåvidt hadde trent på at skipet kunne bli skadet i krig, men de hadde ikke sett for seg at skipet skulle få et hull på denne måten. Så la han til at mange andre europeiske sjøforsvar heller ikke hadde sett for seg en slik situasjon.

Mye politisk sprengstoff

Om det blir en høring i Stortinget om denne saken, vil politikerne neppe slå seg til ro med et svar om at andre sjøforsvar var like dårlig forberedt. Men det er ikke sikkert fregatt-saken kommer til Stortinget. Der er man inntil videre mettet på denne typen saker.

Om det blir høringer, eller om det bare blir en debatt om koronakommisjonens rapport, er ennå ikke klart. Det er mulig Ap, Sp og Frp nøyer seg med en debatt fordi de ikke ønsker alt for mye bråk rundt de såkalte kontrollsakene. De er godt egnet til å skade regjeringen, men de kan også virke avsporende. I oppkjøringen til valgkampen ønsker de store opposisjonspartiene mest mulig oppmerksomhet om sine egne saker.

Dessuten vet de allerede at det i Bergen Engines saken ligger an til at flertallet på Stortinget retter kraftig kritikk mot regjeringen. De vet også at det ligger politisk sprengstoff i Frode Berg saken. Der er alle dokumenter hemmeligstemplet, men NRK hadde tirsdag en lekkasje som viser at kontrollutvalget for de hemmelige tjenester (EOS.utvalget) er ramsalt i sin kritikk av etterretningstjenesten. Ifølge NRK er konklusjonen at bruken av Frode Berg som spion var «svært samfunnsskadelig».

Tar man med at det stadig dukker opp nye opplysninger om den ureglementerte ansettelsen av statsråd Frank Bakke Jensen som ny fiskeridirektør, er antagelig begeret for Stortingets kontrollører fullt.