Prosessindustrien viser vei

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.

Både EU og Norge har ambisjoner om å redusere klimagassutslippene med 50-55 % innen 2030. I 2050 skal samfunnet være tilnærmet klimanøytralt.

Prosessindustrien er avgjørende for dette klimaløftet. Arbeidet i Prosess 21 viser at en intensivert, grønn industrisatsing kan doble eksportverdien fra norsk prosessindustri og samtidig halvere utslippene innen 2030. Da er spørsmålet: Hvordan får vi til dette?

Først av alt: Vi ønsker en ambisiøs klimaavtale mellom industrien, partene i arbeidslivet og politiske myndigheter om å bygge grønn industri.

Prosessindustrien har vist at miljøavtaler er veien å gå for å redusere utslipp.

Det er inngått avtaler mellom industrien og myndighetene for å redusere utslipp av NOx og svovel, som et alternativ til statlige avgifter. Her går utslippene ned samtidig som industriens konkurranseevne bevares. For ikke-kvotepliktig industri må en avtale inneholde en opptrappingsplan for CO₂-avgiften, slik at avgiftsbelastningen samordnes med klimakvotekostnadene som kvotepliktig industri betaler. Dette vil gi reelle CO₂-kutt samtidig som industrien opprettholder sin konkurranseevne og kan bruke overskudd på reell klimaomstilling. En klimaavtale for industrien bør kunne forvaltes av en egen enhet i Nærings- og fiskeridepartementet med et spesielt ansvar for grønn industriutvikling.

Videre er et fortsatt overskudd av fornybar kraft avgjørende for å beholde og bygge konkurransedyktig grønn industri.

Rikelig krafttilgang er nøkkelen til klimaomstilling og vannkraften er selve bunnplanken for prosessindustrien.

Morgendagens lavutslippsløsninger er mer kraftintensive. Vi ser nye spennende og framtidsrettede samarbeid mellom kraftselskapene og industrien. Store kraftselskaper går inn i havvind og samarbeider med industrien om hydrogen og batteri. Vi er på full fart inn i en ny virkelighet.

For det tredje: Europa er det viktigste markedet for prosessindustrien i Norge og EØS-avtalen danner grunnlag for forutsigbarhet, markedstilgang og investeringskapital. Gjennom «Green Deal» har EU økt satsingen på grønn industri med tydelige miljø- og klimakrav. Norsk prosessindustri vil påvirkes av dette. Det er da viktig at vi setter agendaen innen områder av strategisk betydning for norsk industri.  

Vi må verne om EØS-avtalen, delta aktivt i det europeiske samarbeidet og ivareta norske interesser på områder hvor Norge skiller seg ut og har industriell interesse. Eksempler på dette kan være energi, kvotehandel, støtteregler for klima og miljø, karbontoll og EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

I Europa satses det betydelig på risikoavlastning ved etablering av nye grønne industrielle verdikjeder. Ett eksempel er EUs ordning for «Important Projects of Common European Interest (IPCEI)». Dette er innovative prosjekter på utvalgte industrielle områder som krever koordinert grenseoverskridende innsats. Prosjektene skal fremme investeringer i Europa og på sikt - styrket konkurranseevne for europeisk industri. Norge deltar i et IPCEI-samarbeid for hydrogenteknologi. Tilsvarende må Norge bli med i IPCEI-prosjekter for batterier og andre grønne verdikjeder, der vi har gode forutsetninger for å lykkes.

Først av alt: Vi ønsker en ambisiøs klimaavtale mellom industrien, partene i arbeidslivet og politiske myndigheter om å bygge grønn industri

For det fjerde: Fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) er nøkkelen for at industrien skal nå målet om karbonnøytralitet i 2050. Det var derfor en milepæl at regjeringen foreslo å gi støtte til et fullskala demonstrasjonsprosjekt (Langskip). Norcems fangstanlegg er med fra start, mens Fortum Oslo Varme har fått betinget støtte gitt at de får annen ekstern finansiering i tillegg.

Nye norske CO₂-fangstanlegg må konkurrere om investerings- og driftstilskudd fra generelle støtteordninger som Enova og EUs innovasjonsfond. Dette er ikke tilstrekkelig.

Tvert imot må det komme på plass nye ordninger som sikrer delfinansiering av flere CCS-anlegg i årene frem mot 2030.

Norsk Industri har foreslått at deler av den varslede økningen i CO₂-avgiften og økninger i kvoteprisen settes av i et eget CCS-fond. Dette vil innebære at industri og avfallsforbrenningsanlegg vil kunne melde seg på i konkurranse om støtte dedikert til å etablere nye CCS-anlegg, i tillegg til å konkurrere om støttemidler fra innovasjonsfondet.

Prosessindustrien er klare for å vise vei inn i lavutslippssamfunnet. Da trenger vi fortsatt godt samspill med myndighetene, samt en helhetlig virkemiddelpakke for klimagassreduksjoner og industrivekst.