Om å snuble på oppløpssiden

Stein A. J. Møllerhaug er Principal Advanced Knowledge Development Manager i Experis Ciber AS.

SYNSPUNKT. COVID-19 har sendt mange av oss på kontorer i våre egne hjem. Andre har ikke vært like heldige, og har mistet jobb og inntekter. Noen har mistet venner og slektninger til sykdommen. Vår bevegelsesfrihet har blitt redusert, og deler av vår valgfrihet har blitt tatt fra oss.

Vi kan alle være enige om at det siste året har vært tøft, en periode vi nå kanskje ser slutten på. Det ligger en fare i det å se slutten: Faren ligger i at vi nå slapper av. At vi nå begår feil vi ikke burde.

Våre politikere og helsemyndigheter ser faren i for tidlig gjenåpning, men de er under press fra mange interesser, interesser som spenner over alt fra konspirasjonsteoretikere via fagfolk og til mennesker som står i fare for å miste sine livsverk. Interessene må balanseres. Dette er deres jobb, og ikke min.

Da COVID-19 sendte «halve Norge» på hjemmekontor, manglet det ikke på advarsler. Det manglet heller ikke kriminelle som forsøkte å utnytte situasjonen. Det manglet ikke på firmaer som solgte sikkerhetsløsninger. Men det manglet en oversikt over hva endringen i arbeidsmønsteret egentlig innebar og en oversikt over hvor godt rustet vi var til å takle utfordringene. Det var og er min jobb å gi råd om dette.

Mulighetsvinduet som kriminelle så da pandemien startet, er nå i ferd med å lukkes. Det betyr ikke at kriminaliteten stopper, men at de kriminelle fokuserer på andre områder

Dommedagsprofetiene har ikke slått til – de gjør sjelden det, men overgangen har ikke vært problemfri. Problemene har vært løst. Vi har fått nye verktøy. Vi har fått nye vaner. Vi har fått nye rutiner. Men nå kan snart alt være tilbake til normalen. Inntil den diffuse «normalen» er gjenopprettet, kan vi ikke slappe av. Det er nå det gjelder. Så hva er det som kan få oss til å «snuble på oppløpssiden» når det gjelder hjemmekontor og fjernarbeid?

Teknologi

Som teknolog ligger teknologiske problemstillinger alltid høyt oppe i bevisstheten. Vi har det siste året tatt i bruk en rekke teknologiske løsninger få hadde tenkt over for to år siden. «Teams» har fått en ny betydning. «Zoom» er ikke lenger en funksjon forbeholdt kameralinser. Selv «VPN» er ikke lenger et så abstrakt begrep, selv om få vet hva det innebærer ut over å «være noe IT-avdelingen insisterer på for hjemmekontor». Med Teams og Zoom ser vi den umiddelbare nytteverdien ved at vi kan møte venner og kolleger via dataskjermen og samtale med dem. VPN blir derimot av mange sett på som «noe sikkerhetsgreier».

Over det siste året har teknologibruken økt betydelig for mange av oss, men teknologiforståelsen har ikke økt tilsvarende. I dette ligger det en betydelig risiko, spesielt når vi nå gradvis begynner å åpne opp.

«Det hakker så mye på Teams når jeg bruker VPN» - er noe jeg har hørt flere ganger i løpet av det siste året. Dette kan skyldes flere forhold: Dårlig båndbredde, dårlig sluttbrukerutstyr og manglende kapasitet på arbeidsgivers systemer. Så hva gjør folk? Noen er «smarte» og setter opp direkte videokonferanser uten å gå veien om arbeidsgivers systemer. Da slipper de å bruke VPN, de tror de slipper hakking og de kan stort sett håndtere det meste selv. Og sikkerheten «er sikkert like bra som før».

Det er den ikke.

Det er viktig at de gode rutinene vi etablerte i begynnelsen av pandemien nå videreføres helt til vi er tilbake på kontorene igjen

Spørsmålet er om den er god nok. Det avhenger av flere faktorer: Programvare, systemoppsett og administrasjon. Det er ikke gitt at alle håndterer dette riktig. Teknologiforståelsen mangler hos mange.

Kriminelle

Mulighetsvinduet som kriminelle så da pandemien startet, er nå i ferd med å lukkes. Det betyr ikke at kriminaliteten stopper, men at de kriminelle fokuserer på andre områder.

Vi vil alltid ha kriminelle. Men under COVID-19 pandemien har de kriminelle fokusert på å utnytte en til dels kaotisk og uoversiktlig situasjon. Nå må de finne seg andre markeder. Men før de helt gir slipp på COVID-19 markedet, må vi anta at de vil forsøke noen siste triks – for å melke det siste ut av muligheten pandemien har skapt for dem.

Jeg vet ikke hva de vil prøve, men jeg er sikker på at de vil prøve.

Disse forsøkene vil falle sammen med at folk reduserer sine forsvarsverker mens de venter på at en normalsituasjon skal gjenoppstå. Godtroenheten kan øke. Det kan kriminelle utnytte. Det gjelder å holde dette mulighetsvinduet så tett lukket som mulig, selv når vi begynner å slappe av.

Det er derfor viktig at de gode rutinene vi etablerte i begynnelsen av pandemien nå videreføres helt til vi er tilbake på kontorene igjen. Og lærdommen fra pandemien må vi også ta videre med oss i vårt fremtidige arbeid. Det er ikke bare under pandemien vi har drevet fjernarbeid.

Utmattelse

Mange er slitne.

«Pandemien er nesten over nå» er et farlig utsagn. Det signaliserer at vi allerede er trygge – før vi faktisk er det

Dette skyldes mange faktorer, men blant de mest fremtredende er usikkerhet, uklare og raskt endrende regler som selv ikke en statsminister klarer å følge, mangel på sosial og fysisk kontakt og ikke minst redsel for selve sykdommen. Alt dette bygger stress.

Vi har gjennom pandemien lært at selv om sosiale media kan gjøre mye, så kan de aldri erstatte fysisk kontakt og direkte interaksjon mellom mennesker. Man kan arrangere en romantisk middag for to via sosiale media, men det blir ikke helt det samme som å sitte i en restaurant og nyte sammen. Og snakker vi om en familiefest, så blir det rett og slett kaotisk å ha denne via nettet.

Alt dette bidrar til utmattelse hos den enkelte. «Vi har klart oss så langt, vi klarer litt til,» vil mange si. På det intellektuelle planet vil mange være enige. I praksis vil en del være uenige.

«Pandemien er nesten over nå» er et farlig utsagn. Det signaliserer at vi allerede er trygge – før vi faktisk er det.

Fjerning av tiltak før pandemien er under kontroll er i beste fall risikabelt, og vil i verste fall føre til en ny runde med smitte.  Fra et IKT sikkerhetsståsted er det også risikabelt å fjerne sikkerhetstiltak nå.

Noen av sikkerhetstiltakene bør forbli med oss inn i fremtiden. Jeg tenker her på ting som sikre samarbeidsløsninger, sikring av kommunikasjon, bevis av identitet, oppdatering av programvare, distribuert bekjempelse av datainnbrudd og sikring av distribuerte data. Men folk er slitne. De vil tilbake til «normalen». Det er forståelig.

Men det er ting som ikke bør bli som før. Vårt ønske om «normale tilstander» må ikke føre til at vi glemmer hva denne pandemien har lært oss. Enten det dreier seg om smittebekjempelse i samfunnsperspektiv eller hvordan å jobbe sikkert og effektivt fra et hjemmekontor, så vil vi håndtere den neste pandemien bedre.

En del av lærdommen for oss selv vil måtte være at når man løper langdistanse, så er ikke løpet over før man har kommet helt frem til og har kysset mållinjen.

Husk historien om haren og skilpadda.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.