Nå må Norge prioritere!
Øyvind Husby er administrerende direktør i IKT-Norge.
SYNSPUNKT. For denne unge mannen står nå valget mellom å starte på historisk fakultet, eller bruke to år på å ta opp videregående fag på Bjørknes og sanke alderspoeng.
Tusenvis av ungdommer, som er kvalifiserte, motiverte, og som velger akkurat den utdanningen Norge er helt avhengig av for å løse nasjonens største utfordringer – de kommer ikke inn!
Norge har et skrikende behov for IKT-kompetanse – men vi har ikke klart å bygge et utdanningssystem som har kapasitet til å utdanne den kompetansen Norge er kritisk avhengig av for å løse de historiske utfordringene vi står overfor.
Kompetansevalg
Dette er årsaken til at IKT-Norge mener årets Stortingsvalg 2021 er et kompetansevalg. Dette er årsaken til at IKT-Norge har fremsatt krav om 1500 nye IKT-studieplasser og 150 millioner til den teknologiske skolesekken, techphil på universiteter og krav om relevant IT-sertifisering av offentlige ansatte. Men dette er kun en liten del av det vi må gjøre: Vi må starte med å motivere barn i skolen til å velge teknologifag, få teknologi inn alle studier, systematisere videre- og etterutdanning, og øke samarbeidet mellom næringsliv og akademia.
Det som hindrer norske bedrifter fra å lage de bærekraftige løsningene vi må ha for omstillingen, og å skape mer eksport og nye arbeidsplasser er mangel på IKT-kompetanse
Samfunnet står overfor de største utfordringene i menneskets historie, og ifølge FN må vi nå gjøre større endringer enn menneskeheten noen gang har gjort tidligere. Det positive er at vi heller aldri har hatt større muligheter til å gjøre disse endringene.
Denne historiske muligheten, til å påvirke hvordan fremtidens samfunn skal bli, må vi gripe – den er her på vår vakt. Og teknologi står helt sentralt.
Som ny leder i IKT-Norge er jeg brennende opptatt av å lære hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, når det gjelder teknologi og samfunn.
Hver uke snakker jeg med ledere i store bedrifter og små oppstartsbedrifter, i norske og internasjonale selskaper og offentlige virksomheter.
Og jeg stiller det samme spørsmålet til alle: Hva er den største hindringen for at dere skal lykkes?
Jeg får det samme svaret fra alle: Det som hindrer norske bedrifter fra å lage de bærekraftige løsningene vi må ha for omstillingen, og å skape mer eksport og nye arbeidsplasser er mangel på IKT-kompetanse.
Cybersikkerhet
Den andre saken ledere er bekymret for, er mangelen på cybersikkerheten vi har i samfunnet. Stortinget har blitt hacket for andre gang på et år, eposter og dokumenter er på avveie. Østre Toten kommune er hacket, og sensitive opplysninger til 15.000 totninger er lagt ut på kriminelle dark-web-sider. Riksrevisjonen slakter NVE – Norges vassdrags og energidirektorat – som svikter i nær sagt alle sine oppgaver rundt cyberbersikkerhet.
Og jeg kunne fortsatt med 50 andre alvorlige angrep. Norge har ikke god nok kontroll på landets cybersikkerhet. Vi trenger en helhetlig plan – nasjonalt og internasjonalt – for å sikre dette.
Norge har nå en unik posisjon i verden gjennom plassen i Sikkerhetsrådet. IKT-Norge mener Norge må bruke sin plass i Sikkerhetsrådet til å gjøre cybersikkerhet til sak nr. 1.
Norge har lange tradisjoner med å være best på analogt fredsarbeid i verden. Nå haster det med å bli best på det digitale!
Norge inn i gigabit-samfunnet
Det siste punktet ledere er opptatt av, er mangelen på godt nok bredbånd til alle. 530.000 nordmenn har ikke bredbånd, og vi har dårlig tid med å ta hele Norge inn i Giga-samfunnet.
Vi må handle nå – sammen!
Vi må styrke verdiskapningen i distriktene, hindre digitalt utenforskap, og sikre det grønne skiftet. Folk må få høyhastig internett – der de jobber og der de bor. Vi krever 1 milliard – hvert år i 5 år. Regjeringens foreslåtte 264,1 millioner er for lite. Til sammenligning er budsjettet til veier og broer 80 milliarder i 2021. Vi mener at å bruke 1 milliard på høyhastig internett – eller 1.25% (i stedet for 0,3%) av samferdselsbudsjettet – vil være Norges beste investering i infrastruktur.
Omstillingskommisjon
IKT-Norge har også en rekke andre krav. Felles for alle er at de krever endring. At de går på tvers. Og at det krever utstrakt samarbeid.
Vi foreslår derfor at det opprettes en bredt sammensatt «Omstillingskommisjon».
En kommisjon som skal analysere samfunnsendringene vi skal igjennom, benchmarke oss med andre land, og komme med forslag for Norge.
Vi må handle nå – sammen!
Norge står overfor de største utfordringene vi noen gang har gjort. Men vi har også det beste utgangspunktet for å lykkes. Vi må gripe muligheten. Vi må gjøre de riktige prioriteringene. Og vi må gjennomføre med kraft – det vi sammen bestemmer oss for.
For vi lykkes bare gjennom et bredt samarbeid. Samarbeid mellom selskaper, organisasjoner, det offentlige og akademia. Og vi må starter nå. Vi har dårlig tid!
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
