Mediekanaler & kontroll
Mette Vågnes Eriksen er generalsekretær i Polyteknisk Forening og Janne Log er daglig leder i Samvirkene.
SYNSPUNKT. President Donald Trump sjokkerte daglig en hel verden med korte, kontroversielle meldinger på Twitter. Datteren, Ivanka Trump, sminket over de mest polariserende budskapene med en miks av mote, familie og politikk på insta. Kombinasjonen holdt en stund, men etter for mange usannheter, ble Trump til slutt utestengt fra flere plattformer.
Hva skjer hvis flere politikere i flere land velger bort tradisjonelle medier? Får vi omfattende uredigert politisk kommunikasjon i årets valgkamp også i Norge?
Som samfunn står vi overfor enorme utfordringer og muligheter. Det internasjonale energibyrået (IEA) slapp nylig en rapport som viser at hvis vi skal nå målet om netto nullutslipp innen 2050, kan vi ikke ha noen flere utvinninger av olje, gassfelt eller kullgruver. Dette er dramatiske nyheter for Norge og andre oljeproduserende land.
Samtidig står vi også i et digitalt skift. Det digitale skiftet gir oss mange muligheter, blant annet er det en vesentlig driver i det grønne skiftet. Digital spisskompetanse er nødvendig for at vi både skal kunne utvikle nye produkter og tjenester selv, men også for å kunne ta i bruk og utnytte teknologi og kunnskap skapt av andre. Men de globale teknologiselskapenes enorme vekst har blitt en hodepine for verdens politiske systemer. Utfordringene ved grenseoverskridende teknologisk virksomhet, enorm lønnsomhet og fravær av konkurranse, svak skattlegging, sviktende etikk, undergraving av demokrati og valg. Listen er blitt lang.
Når utfordringene er så store, trenger vi alle relevante stemmer.
Liten oppside
Mange toppledere opplever at oppsiden ved å delta i tradisjonelle mediedebatter er liten, mens nedsiden er stor. De mener at ledere og politikere med makt blir behandlet urimelig tøft. Mange mener at det fokuseres på person i stedet for sak og debatten oppleves som tabloide og konfliktorienterte.
Derfor velger stadig flere toppledere å stille i ulike podcaster. Der kan de delta i en samtale og føre lengre resonnementer– uten at målet er en tabloid overskrift.
Selv har vi snakket med konsernsjef i Coop Geir Inge Stokke, adm dir i Norges Råfisklag Svein Ove Haugland, adm dir i Bilkollektivet Morten Munch-Olsen, konsernsjef i TINE, Gunnar Hovland, konsernsjef i KLP Sverre Thornes, konsernsjef i Nortura Anne Panengstuen og konsernsjef i Gjensidige Helge L Baastad. Dette er toppledere som leder tusenvis av ansatte og som ønsker å dele sine refleksjoner på mange av de utfordringene vi står overfor.
Politikerne trenger å resonnere
Når vi har invitert politikere til podcastsamtaler, er vår opplevelse at de i like stor grad som topplederne har satt pris på å få delta i en samtale om politikk og får resonnere friere, når de vet at målet ikke er den tabloide overskriften.
Så langt har vi snakket med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), partileder Siv Jensen (FrP), nestleder i Frp Ketil Solvik Olsen (FrP), stortingspolitikerne Sivert Bjørnstad (FrP), Geir Pollestad (Sp), Siri Gåsemyr Staalesen (AP) og Espen Barth Eide (Ap). Som lytter kan du høre dem uten at budskapet er spisset eller et eneste ord er redigert.
For publikum er det det fint med stadig flere kanaler. Det er et større problem for de tradisjonelle mediene hvis de stadig oftere blir valgt bort. Konsekvensene av det blir ikke bare en fattigere medieflora, men også færre vaktbikkjer som korreks til de politiske budskapene. Foreløpig kan ikke norske politikere velge bort redaksjonelle medier. Men rådgiverne tenker nok stadig mer på valg av kanaler.
