Regjeringen har tidligere fått kritikk for ikke å stanse lønnsfesten blant statlige ledere. For et år siden satt kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup et tak på lønnsveksten for statlige ledere for 2020 på nivå med rammen fra frontfagene, og det kan se ut til at lønnstaket har hatt effekt.
Håkon Mosvold Larsen, NTB
Lederlønningene i staten gikk ned i 2020
Lønnsnivået for lederne i staten har lenge vært et hett diskusjonstema. Det har vært en årlig tradisjon at deres lønnsvekst har ligget høyere enn for resten av befolkningen, noe som har vakt reaksjoner.
Sterk lønnsvekst i fjor
Dagens Perspektiv avdekket i februar fjor at regjeringen heller ikke det året klarte å tøyle lønnsveksten blant statlige ledere. Da økte lønnen til de statlige lederne i snitt med hele 4,8 prosent, mens lønnsveksten for arbeidstakere ellers var på 3,6.
I mars ifjor annonserte kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup at han ville trappe opp kampen for å stanse den høye lønnsveksten blant statlige ledere.
Han satt et tak på lønnsveksten for statlige ledere for 2020 på nivå med rammen fra frontfagene, og varslet at han ville sette ned et utvalg som skulle se på lederlønnssystemet i staten.
Snart ett år senere er utvalget fortsatt ikke satt i arbeid, men det kan se ut til at lønnstaket har hatt effekt.
Lederlønn 1,4 prosent ned
I år viser det seg nemlig at lønnsveksten blant lederne ikke bare har stoppet opp, men at de statlige topplederne i snitt har gått ned i lønn.
Tall Dagens Perspektiv har hentet ut fra SSBs statistikkbase viser at topplederne i staten i 2020 hadde en gjennomsnittslønn på 1.352.263 kroner. Det var 1,4 prosent mindre enn i 2019, da snittlønnen var 1.370.892 kroner.
Befolkningen for øvrig økte lønnen sin med 2,2 prosent, beregnet på samme måte, med utgangspunkt i lønnsnivået deres i november 2019 og 2020.
Gjelder 926 ledere
Disse tallene gjelder totalt 926 personer som er kategorisert som statlige toppsjefer i SSBs statistikk. Det gjelder stillinger som departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestre.
Dette er en ny utvikling etter en rekke år der lederlønningene i staten har vokst mer enn lønningene for befolkningen for øvrig. Dagens Perspektivs gjennomgang i fjor viste at lederne i staten de siste fem årene i snitt hadde fått en årlig lønnsvekst på 3,9 prosent.
Til sammenligning hadde lederne i privat sektor i snitt fått 2,6 prosent mer hvert år, mens befolkningen for øvrig fikk 2,7 prosent.
Hvordan er lønnsutviklingen regnet ut?
Dagens Perspektiv har brukt lønnsstatistikken til SSB (fra 8. februar i år) og sett på de to yrkeskategoriene: «Toppledere i offentlig administrasjon» og «Administrerende direktører» og skilt ut bare de lederne som hører til sektoren «statsforvaltningen». Disse to gruppene er slått sammen til én gruppe som i 2020 omfatter 926 ledere i staten.
Denne gruppa inkluderer, men er mange flere enn, de om lag 250 som omfattes av «Statens lederlønnssystem».
Årslønnen er beregnet ut fra månedslønn registrert i november hvert av årene.
