Lederbonuser i DNB er neppe "Exit" nok for kundene
Av Torgeir Flatjord, lederutvikler og skribent.
«Hva var det jeg sa?" Jeg liker ikke uttrykket og har egentlig bestemt meg for aldri å bruke det. Allikevel dukket det opp igjen nylig da jeg leste at ledergruppen i DNB delte 84 millioner bonuskroner seg imellom som en ekstra bonus for 2020, på toppen av noen fra før ganske gode topplederlønninger vil nok mange hevde. Det blir ikke overskrifter i media uten. Hvorfor «hva var det jeg sa?» dukket opp nå kommer litt senere.
Dagens Næringsliv forteller over en helside 11. mars at "DNB-toppene tjente i snitt syv millioner kroner i fjor". Styreleder i DNB, Olaug Svarva, leser opp standardsvaret vi hører hver gang tema høye lederlønninger dukker opp i pressen, og særlig gjelder dette for statlige eller halvstatlige virksomheter som f.eks. DNB. Dette må til, sier hun, for at DNB skal være konkurransedyktig og matche andre norske topplederlønninger. Hun om det. Sammenhengen mellom lederdyktighet og lønn er neppe forskningsbasert.
Da er det interessant å registrere at styret i Hydro derimot besluttet å fryse lederlønningene for 2020 og samtidig kutte toppledelsens bonus fullstendig, som følge av korona-situasjonen. Magemålet i finans er åpenbart annerledes enn det er for andre bransjer.
Misfornøyde kunder
Pussig nok får DNB stryk fra kundene sine hvert eneste år, også i bonusåret 2020, selv om overraskende få av dem forlater banken av den grunn. Det siste skyldes trolig at det neppe er stort grønnere på andre siden. I E24 kunne vi i september i fjor lese at "Storbanker refses av kundene … Norges største banker har scoret dårligst på kundetilfredshet i flere år. Nå får DNB og Nordea enda dårligere skussmål av egne kunder."
2020 var dessuten året DNB tapte så det suste i Høyesterett og må punge ut 350 millioner til 180 000 småkunder. Iblant må man teste kundegrensene, ifølge den da påtroppende konsernsjefen i DNB, Kjerstin Bråthen, i et intervju i 2019. Uansett er dette beløpet trolig så beskjedent i DNB-sammenheng at det ikke påvirket lederbonusene det minste.
Og det er akkurat her tanken dukket opp: "Hva var det jeg sa?". Det var jo akkurat dette jeg ytret i Dagens Perspektiv for omtrent ett år siden (DP 25.03.2020), nemlig at det ikke er det minste rart at det blir både høye lederbonuser og solide aksjeutbytter i en bank som setter kundene bakerst i bonuskøen. Samme hva de selv sier i reklamen og i festtalene.
For som konsernsjefen, Kjerstin Bråthen, formulerte sine prioriteringer idet hun tiltrådte i 2019: «Lønnsomhet først» og deretter «god avkastning til eierne våre». Kundene og heller ikke de ansatte var ikke nevnt i dette intervjuet i hvert fall (Aftenposten 13.06.2019).
Når «jeg» kommer foran «vi» blir det «Exit»
Det at "Exit - sesong 2" sendes med store seertall på NRK samtidig som jeg nok en gang lar meg ergre av DNB og deres introverte prioriteringer, er selvsagt helt tilfeldig. Det er bare det at sist jeg ytret noe tilsvarende om DNB, i mars 2020 altså, hadde «Exit – sesong 1» premiere. Helt tilfeldig, den gang også.
Kanskje skulle konsernsjefen i DNB koste på seg en liten Teams-prat med den nye banksjefen i den bittelille Cultura Bank, Kristine Falkgård, som i sitt tiltredelsesintervju sier at "hun motiveres av å være en del av en virksomhet som jobber for å løse de store utfordringene som samfunnet står ovenfor i dag." (Finanswatch 12.03.). Lederbonuser er neppe det hun har i tankene, særlig ikke når pandemien fortsatt herjer og mer enn 200 000 står i ledighetskø. Andre deler av næringslivet, med unntak av bl.a. finans, står i knestående.
Selv er jeg ikke og har aldri vært bankkunde i DNB og kommer trolig heller aldri til å bli det. Jeg sponser betydelig lavere lederlønninger i en annen bank.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
