LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid under pressekonferansen om løsningen i tariffoppgjøret. Det blir ingen storstreik i år, etter at LO, YS og NHO kom til enighet i meklingen på overtid sist uke. Et lavtlønnstillegg var en sentral del av løsningen.
Stian Lysberg Solum / NTB.
Lavtlønnstillegg virker
Julie Lødrup er førstesekretær i LO.
SYNSPUNKT | Forskjellene øker i Norge, og det bekymrer. Aftenposten skrev 6. april om at «sosiale forskjeller i samfunnet» nå er den viktigste saken for befolkningen før valget i september.
Og økende sosiale forskjeller er i høyeste grad en valgkampsak. Mange faktorer som er avgjørende for hvor store forskjellene er i Norge avgjøres av stortingsflertallet: Skattenivå og hvordan skatter og avgifter fordeles, nivå og innretning på trygder og andre sosiale ytelser, og ikke minst hvordan velferdsstaten er innrettet.
Velferdstjenester betyr mye
Offentlige velferdstjenester betyr mye for alle i Norge, vi er alle avhengige av en god offentlig skole, helsevesen og infrastruktur. Men dette betyr mer for de som har mindre. Det betyr mer at hjemmetjenestene fungerer hvis du ikke har råd til å betale vaskehjelp privat for gamle foreldre som ikke lenger klarer å vaske selv. Det betyr mer at det offentlige helsevesenet leverer når du ikke har muligheten til å kjøpe deg ut av køen.
Men det er ikke bare på Stortinget at ulikhetsnivået i Norge avgjøres. Lønnsforhandlingene er basisen i inntektsfordelingen i Norge: Mellom arbeid og kapital, og mellom ulike lønnsmottakergrupper. Lønnsoppgjør bidrar til å forsterke eller minske ulikhetene.
Lavtlønnstillegg
Om formiddagen søndag 11. april var resultatet fra mellomoppgjøret LO-NHO klart, mange timer på overtid. Det ble enighet om en løsning som gir et generelt tillegg på 2,25 kroner, og et ekstra tillegg for de lavest lønte på 1 krone per time. Dette er et oppgjør som sikrer god lønnsvekst til de lavest lønte, og vil bidra til å motvirke økende ulikhet.
Skal dugnadsånden i samfunnet bevares, både under og etter pandemien, må topplederne besinne seg. I år er det ikke deres tur
Lavtlønnstillegg forebygger ulikhet. Og det bidrar til økt likelønn. Ved mellomoppgjøret i 2019 stod kvinner for drøyt hvert femte årsverk i LO–NHO-området totalt, men utgjorde nær halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg ved samme oppgjør.
Lavlønnstillegg er dermed god likestillingspolitikk. Det kommer lavtlønte kvinner til gode. En sterk fagbevegelse som kan kjempe frem høyest mulig lavtlønnstillegg er avgjørende for å få bukt med ulikheten i landet, og løfte de som trenger det mest.
Ikke ledernes tur nå
Dette er et godt utgangspunkt. Men utviklingen videre i lønnsoppgjøret har også mye å si. De lavtlønte står svakt i lokale forhandlinger, og kan igjen bli forbigått av grupper som tjener mer.
Ikke minst er lederlønnsgalloppen i både privat og offentlig sektor skadelig. Fordi det fører til økt ulikhet, og fordi det fører til at limet i den norske modellen svekkes. Budskapet det siste året er at vi alle er i samme båt under pandemien, at vi alle deltar i en dugnad.
Skal dugnadsånden i samfunnet bevares, både under og etter pandemien, må topplederne besinne seg. I år er det ikke deres tur.
