Kunnskapsbaserte beslutninger

Arild Hervik er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: Hver dag bestemmer vi hva vi skal bruke tiden vår til og hvordan vi forvalter tiden til å hente inn kunnskap og lære nye ting.

Vår viktigste økonomiske ressurs er menneskene og tiden som forvaltes til arbeid og til å lære. Verdiene i en moderne økonomi skapes av arbeidet og kompetansen til arbeidskraften. Det begrunner hvorfor det er så viktig å få frem gode lærere på alle nivåer og at vi utvikler høy kvalitet på forskningen på universiteter og høyskoler med et godt internasjonalt nettverk og med nettverk mellom forskersystemet og næringslivet.

Min første læremester og veileder som vitenskapelig assistent på Universitetet i Oslo,  professor Trygve Haavelmo, sa alltid at skal du være i det akademiske systemet, må du ikke drives av penger eller berømmelse, men bare av nysgjerrigheten på ny kunnskap.

Haavelmo gikk av med pensjon i 1979 som var to år etter at jeg fullførte mitt arbeid for han med kompendiet Kritiske merknader til økonomisk vekstteori. Det var basert på den forelesningserien han holdt høst 1975.

Han var en dyktig pedagog og det var spennende å møte han på kontoret hans å få svar på det ene spørsmålet jeg rakk å stille før han starter å dosere smattende på pipa si. I etterkant vurderer jeg det slik at han er det ene mennesket jeg har kjent som jeg ville omtalt som et geni. På 70-tallet var Haavelmo opptatt av miljøproblemene og han lærte alle sine studenter opp i miljøøkonomi og hvordan vi kunne bidra til kunnskapsbaserte beslutninger som samfunnsøkonomer med å ivareta miljøproblemene i et komplekst samfunnsøkonomisk system.

Han fikk Nobelprisen i økonomi 1989 og hans personlighet var slik at han ikke likte berømmelse og ville ikke ha prisen. Da media omsider fant ham var han på Hardangervidda med fluestangen og fisket helt alene i et fjellvann og det første han sa var:"Nå er helvete løs". Jeg leste nylig foredraget han holdt i Stockholm etter at kolleger på Samfunnsøkonomisk Institutt fikk overtalt han til å motta prisen.

Han fikk prisen for doktorgraden som han skrev da han var i USA fra 1939-1945 og utviklet en metode for å koble mattematikk , statistikk og økonomi og etablerte derved økonometri som utviklet økonomifaget til en empirisk vitenskap. Han brukte Nobelforedraget sitt til å vise hvordan denne vanskelige kvantitative vitenskapen kunne kobles til fordelingsproblemet i verden.

På 70-tallet ble han også brukt av statsminister Trygve Bratteli og den politiske ledelsen for å bidra med kunnskapsbaserte beslutninger til utformingen av den økonomiske politikken. Han var en glødende ørretfisker og behersket fluestangen til det perfekte og hadde sin 3. lidenskap for Harley Davidsen. Når Haavelmo foreleste var det med mørke fingre som var farget av at han hadde jobbet med motorsykkel og fingrene ble dekket av krittet til tavla oppå de mørke fingrene .

Vi bygger opp ny kunnskap med å lese bøker, fagartikler, delta på seminarer og i faglige nettverk, gjennom media med redaktøransvar, på sosiale media, gjennom kommunikasjon med venner og familie, i arbeidssituasjonen, gjennom learning by doing, gjennom reiser, ved å oppsøke mangfoldet i kulturinstitusjoner og ved å søke stillheten og roen for å tenke egne tanker. Vi har knapphet på tid og må gjøre våre valg på hva vi bruker tiden på. Jeg lytter på P2 hver dag fra 06 00 frem til klokken 11 og fra 09 15 sitter jeg samtidig foran PC.

Fra risikosonen på et sykehjem følger jeg med på utviklingen av den 4. smittebølgen. Risikoen for smitte her er nå lavere for risikogruppen fordi nesten alle her har fått 3. vaksinedose. I tillegg til at vi her har mye kunnskaper om hvordan vi unngår smitten. Under den første bølgen var beboerne på sykehjem dominerende i dødsstatistikken. Nå er tiltakene mer innrettet på å begrense spredningen av smitte for å ikke belaste kapasiteten på sykehusene og i helse- og omsorgsektoren i kommunene.

Antall døde er nå 1093 som følge av eller med covid 19 etter 21 måneder hvor antallet døde i Norge i samme periode er rundt 70000. Antallet sykehusinnleggelser er idag 320 som er lavt i forhold til smittenivået som idag er 5138. 90 er på intensivavdelinger og 50 av dem er på respirator. Vi har en bemanningkrise på intensivavdelingene våre.

I den første smittebølgen var sykehjem en risikosone og jeg var isolert på romme mitt i nesten 5 måneder. Jeg greide meg godt for jeg trives foran PC og har glede av å skrive artikler og kommunisere på Facebook og nest etter andres selskap trives jeg også i mitt eget. Under den første bølgen med slå ned strategien skrev jeg :"Aldri har så mange ofret så mye for at så få skal overleve." Nå er 60% av dødsfallene som følge av pandemien eller med pandemien over 80 år, men denne gruppen går stadig nedover fordi nå er det yngre uvaksinerte som dør.

I denne smittebølgen har myndighetene mer kunnskaper og kan utforme kunnskapsbaserte beslutninger for å få kontroll på pandemien. De nye tiltakene som kom igår, skal skjerme barn og unge mest mulig og viktigste tiltakene er oppfordringen om å begrense antall sosial kontakter, påbud om avstand på utesteder og alkoholservering etter klokken 24, påbudet om munnbind og begrensninger på hvor mange som kan møtes på arrangementer til 600.

Myndighetene fatter sine vedtak basert på mangel på full informasjon og usikkerheten under en pandemi er knyttet til mutasjoner og så langt ser det ut som omikron-varianten smitter lettere, men gir færre dødsfall og færre sykehusinnleggelser og trolig virker vaksinen til å redusere faren for alvorlige effekter av smitte. I løpet av uker vil FHI ha mer vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag om omikron og derfor har de nye tiltakene en varighet på 4 uker og vurderes på nytt etter 2 uker.

MRNA vaksinen har den fordelen at det tar bare 5 uker å utvikle ny vaksine som er mer treffsikker for nye mutasjoner. Med reglene for godkjenning av nye vaksiner vil vi ha nye vaksiner klar til mars 2022. Nå øker smitten både av deltavarianten og omikron-varianten, men ingen av de 320 innlagte har omikron-varianten. Trolig vil de aller fleste bli smittet av omikron i løpet av kort tid som vil overta for deltavarianten og denne 4. smittebølgen vil ha langt flere smittede per dag enn i de tidligere smittebølgene.

Selv om denne nye varianten fører til færre sykehusinnleggelser enn tidligere varianter, vil så mange flere bli smittet og da må tiltakene bli omfattende slik at vi unngår at legene må bestemme hvem som får tilgang til respirator og hvem som må dø. Igjen vil det være de i risikogruppene som vil være mest utsatt, men ikke de på sykhjem . Vi kan fortsatte håpe på at den nye varianter er så lite farlig at denne pandemien dør ut av seg selv. En føre var strategi tilsier at vi iverksetter strenge tiltak nå og gradvis åpner opp samfunnet igjen ettersom vi får ny vitenskapelig basert kunnskaper om omikron. 

På torsdag satt jeg foran PC og fulgte innleggene i Stortinget om statsbudsjettet for 2022 fra klokken 10-19 uten noen pause. Det er viktig i vårt demokrati at vi følger med i hva som skjer på Stortinget for de sittende stortingsrepresentanter har mye makt i Norge og det er vi som velger dem. Jeg fikk høre innleggene fra de nye stortingsrepresentanter og de mer etablerte. De aller fleste er dyktige og veldig godt forberedt og når Sylvi Listhaug er på talerstolen, blir hun nå konfrontert med det hun gjorde som statsråd og dette vil hun aldri kunne løpe fra.

Vi har nå et opprør på gang på grunn av høye elpriser og det er viktig at regjeringen har is i magen i forhold til å følge kunnsksbaserte og faglige råd som grunnlag for sine politiske beslutninger. Den nye regjeringen vil velge å redusere elavgiften med 47% i januar, februar og mars når det er kaldt og så øker de bostøtten kraftig for å hjelpe dem med lavest inntekt. Endringer kommer i januar når det første budsjettet til den nye regjeringen begynner å virke.

I desember vil kommune ha ansvaret for å støtte de som er sterkest rammet av høye elpriser. Den første kommunen gikk ut i går og vil gi 3000 kroner til hver innbygger i julegave. En familie på 5 mottar i denne kommunen en støtte på 15000 kroner i kontanter og kommunen oppfordrer også dem som ikke trenger støtten om å la være å motta støtte, men overlater den beslutningen til den enkelte slik at støtten ikke er behovsprøvd. Det er også kommunene som gir sosialhjelp til sine  innbyggere og de vet at de kommunale budsjettene vil øke med 2,5 milliarder kroner i frie inntekter neste år. Regjeringen kommer med støtte i desember for elprisene har økt kraftig og regjeringen har økonomisk handlingsrom til å dosere sin julegave kraftig for å hjelpe alle som rammes sterkest av høye elpriser.

Grunnen til de høye elpriser er først og fremst at gassprisen har økt kraftig i Europa fordi Russland har holdt tilbake noe av sin gasseksport fordi de prøver å presse frem at Nordstream II blir ferdigstilt. Dette er et undersjøisk gassrør mellom Russland og Tyskland som øker kapasiteten på gasseksport fra Russland. Det har også vært med på å øke elprisene i Norge at vi har satt eksportrekord i eleksport til Europa. Norge skummer derved fløten av energikrisen i Europa med å sette eksportrekord med høy gasseksport til rekordpriser på gass og elektrisitet og andre råvarer.

I 3. kvartal satte vi ny eksportrekord med et overskudd på handelsbalansen av varer på 125 milliarder kroner og enda høyere vil det bli i 4. kvartal. Vi fattet i Norge på 1920-tallet vedtak om hjemfallsretten på all vannkraft og nå eier stat, kommuner og fylker 93% av utbygd vannkraft. Vi fulgte opp med et fremsynt vedtak internasjonalt med statlig eierskap til kontinentalsokkelen utenfor kysten og når vi fant Ekofiskfeltet at vi skulle ha grunnrenteskatt på 78% på overskuddet til oljeselskapene som opererte på norsk sokkel. I statsbudsjettet for 2022 henter vi inn 322 milliarder kroner fra Oljefondet for å dekke det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet.

Vi har også grunnrenteskatt på kraftselskapene . Den norske staten har finansielle muskler til å hjelpe husholdningene i Norge gjennom en fordelingskrise. Kulturnæringen , reiselivet, hoteller og serveringsbransjen rammes sterkest av de nye tiltakene og regjeringen vil innføre nye kompensasjonstiltak begrunnet i tiltak for å begrense smittetoppen i den 4. smittebølgen.

Norge ble nedstengt 12. mars 2020 og gjenåpnet i september 2021. Det var for tidlig, men det er lett å være etterpåklok. Alle regjeringer fatter sine vedtak basert på ufullstendig informasjon, men i Norge er vi så heldige at vi har regjeringer som baserer seg på kunnskapsbaserte beslutninger.