Kryptovaluta - Norges neste industrieventyr?

Tor W. Andreassen er professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole

SYNSPUNKT. De fleste har registrert via media hvordan elektroniske valutaer som Bitcoin eller Dogecoin – kryptovalutaer – har utviklet seg i den senere tiden. Berg-og-dalbane-overskriftene kan oppsummeres med tre forhold: fluktuerende prising, Elon Musk, og et stort energibruk.

Det kan derfor virke som et paradoks når jeg foreslår at kryptovaluta og den tilhørende «miningen» kan bli Norges nye industrieventyr. La meg utdype.

Fluktuerende priser

Det skal ikke benektes at Bitcoin har hatt en eventyrlig prisutvikling og mange har tjente store penger på å spekulere i denne kryptovalutaen. På den annen side er det også mange som har tapt like mye. I figuren har jeg vist høyeste pris og %-fall i definerte perioder.

Mens prisen har steget har svingningene fra høyeste til laveste noterte pris i samme periode hatt en formidabel %-vis endring. I for eksempel perioden 30. november 2013 til 14. januar 2014 var den høyeste prisen pr. Bitcoin USD 1163 og den laveste prisen var USD 152 som ga et prosentvis verdifall i perioden på 89,9%.

Siden 28 september 2020 har den steget til fra vel NOK 102.000 pr. stykk til NOK 545.000 14. april 2021 for så å falle til NOK 306.000, 20. mai 2021. Her er det med andre ord nok av spenning (og glede) å ta av.

Markedsmanipulasjon

Når prisene fluktuerer så mye skyldes dette ikke bare endringer i etterspørselen eller teknisk justering av kurs. Mange hevder at det også skyldes markedsmanipulasjon. Et eksempel på dette var 8.. februar 2021 da Tesla annonserte at de hadde kjøpt USD 1,5 milliarder i Bitcoin og at de ville akseptere Bitcoin som betaling for sine biler.

I løpet av noen timer steg prisen på Bitcoin fra vel USD 38.000 til USD 40.000. Tanken om markedsmanipulasjon oppstår når Elon Musk 13. mai – nesten tre måneder senere – annonserte via Twitter at han av miljøgrunner ikke lenger ville ta Bitcoin som betaling for Tesla. Ikke uventet reagerte markedet med å sende Bitcoin ned 50%.

Jeg vil ikke være forundret om det skulle vise seg at Musk kjøpte mer Bitcoin da.

Elon Musk er en smart mann, en rakettforsker med en supercomputer til hjerne som gjør at han kan se inn i fremtiden. På denne bakgrunn tror jeg ikke at hans opptreden i Bitcoin markedet var tilfeldig. Han visste hvilken effekt hans Twitter-melding ville ha på markedet – og hans egen økonomi. 

For å gjennomføre en Bitcoin transaksjon kreves det i dag energi tilsvarende 38 dagers strømforbruk i en husholdning

Tanken på at ett menneske skal kunne påvirke aksje- eller pengemarkedet, er nokså fjernt fra hvordan vi tenker på ordinære aksje eller valutamarkeder hvor ingen enkelt aktør skal kunne påvirke kursen. Kursene skal til enhver tid speile den kollektive kunnskapen i markedet og psyken rundt en valuta eller aksje. I kryptovalutamarkedet er en Twitter-melding fra Elon Musk nok til å sende markedet opp/ned. I USA og andre land setter dette statlige organer under press med hensyn til overvåking og kontroll av pengemarkedene.

Norges neste industrieventyr

Når jeg mener at kryptovalutaene kan være Norges neste industrieventyr, er det paradoksalt nok fordi kryptovalutaene med dagens koding og teknologi ikke er bærekraftige fra et energiforbruk perspektiv.

Hver dag sendes fra 300.000 til 500.000 transaksjoner gjennom Bitcoin systemet. Hver Bitcoin transaksjon må gjennom omfattende operasjoner for å verifiseres og oppdateres i systemet – noe som krever tilgang på svært mange og svært kraftige datamaskiner. Operasjonene kalles «mining» og den som gjennomfører transaksjonen raskest, blir kompensert. For å gjennomføre en Bitcoin transaksjon kreves det i dag energi tilsvarende 38 dagers strømforbruk i en husholdning. 

La meg sette dette forbruket i perspektiv. Dersom Bitcoin var et land, ville det vært rangert som nummer 29 av teoretisk 196 mulige land. Forbruket tilsvarer 80% av byen New Yorks totale strømforbruk og overstiger Norges forbruk på 124 TWh. Til sammenligning bruker Bitcoin-nettverket 1.708% mer strøm enn Google, men 39% mindre enn alle verdens datasentre som til sammen representerer over 2 milliarder gigabyte lagring.

Det sier seg selv at dette energikonsumet ikke er bærekraftig. I en 2020-rapport fra University of Cambridge fant forskerne at 76% av kryptominerne til en viss grad benytter seg av fornybar energi for å drive sin virksomhet. Siden fornybar energi utgjør bare 39% av kryptominingens totale energiforbruk, er det rom for forbedring – også rent kodemessig for å gjøre Bitcoin-klareringen mer effektiv. Man må finne nye løsninger.

Mye tyder på at fremtidens kryptomining vil skje ved å samlokalisere kraftverkene på steder med lett tilgang til store mengder fornybar energi. Norge har en lang industrihistorie med virksomheter plassert nært fossefall. En slik industriell satsing er derfor av interesse. Men for meg blir den betinget av at «utvinnerne» betaler markedspris for strømmen de trenger til sine datamaskiner.

Vi kan ikke utvikle en ny industri som ved fødsel er avhengig av den subsidierte industristrømmen som dagens kraftkrevende industri får for å kunne bli lønnsomme. Vi trenger virksomheter og næringer som bidrar til Statsbudsjettet og ikke er avhengig av det. Det er det som er veien til et grønt skifte.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.