Klimaendringer krever kommunalt lederskap

Kari Sollien er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Klima har slått inn i valgkampen som en bumerang etter at FNs klimapanel la frem sin siste rapport i august. Partiene kappes om å ha den beste politikken for å redusere norske klimagassutslipp og omstille Norge til lavutslippssamfunn.

Det er bra. Rapporten slår fast at det blir svært vanskelig å hindre en temperaturøkning på 1,5 grader. Store og raske utslippskutt er nødvendig. Selv med veldig lave utslipp i årene fremover vil temperaturen ha steget med 1,5 grader i 2040, og fortsette å øke til 1,6 grader i 2060.

Tidlig omstilling viktig

Lavt klimaavtrykk vil gi Norge et konkurransefortrinn i et europeisk marked som vil etterspørre de gode lavutslippsløsningene. Jeg er glad debatten handler om den omstillingen vi må gjennom for å skape de nye løsningene.

Samtidig blir det tydeligere og tydeligere at klimaendringer ikke er noe som ligger til fremtiden, som vi må forebygge. Det er allerede en realitet. I sommer ble hele landsbyer utslettet av flom i Tyskland, Canada har opplevd ekstrem hetebølge, mens skogbranner har herjet i Hellas. Den siste tidens ekstremvær vekker redsel og ubehag. Vi er kommet dit at vi begynner å kjenne på konsekvensene.

Klimaendringer rammer lokalt, og mange oppgaver må håndteres lokalt.

Norge vil oppleve varmere vær, mer styrtregn og kraftigere stormer. Mye av ansvaret og oppgavene vil ligge til kommunene.

Må forberede seg på klimaendringer

Kommunene må være godt skodd for å forebygge skader på veier; vann og avløp må ha kapasitet til å ta unna økte vannmengder; måten vi forvalter naturen på blir viktigere for å forebygge skred og flom; og arealplanleggingen må sikre at det ikke bygges på usikker grunn.

Klimatilpasning handler om trygghet. For innbyggere er det viktig at huset står trygt, at vannforsyningen er sikker og at infrastrukturen ikke forsvinner slik at man ikke kommer seg på jobb.

Kommunene må ta lederskap. Er de klare til det?

Et hovedproblem er at kommunene mangler kompetanse. En drøy tredel av norske kommuner har kommet kort i klimatilpasningsarbeidet, ifølge Cicero som har tatt temperaturen på arbeidet med klimatilpasning i kommunene. Rapporten deres (2020) konkluderer blant annet med at de som har kompetanse og de som samarbeider med andre lykkes best i arbeidet.

Kompetanseutfordringene i kommunene er omtrent fraværende i valgkampen

Ni av ti kommuner mener bemanning er en utfordring for klimatilpasningsarbeidet, åtte av ti peker på kommunens økonomi og like mange på kompetanseutfordringer, viser en undersøkelse KS har gjennomført (2018). Samtidig er det godt dokumentert at mange kommuner rett og slett ikke har utdannede arealplanleggere eller ingeniørkompetanse, viktige kompetanser når klimatilpasning skal planlegges. Dette sier noe om kapasiteten kommuneorganisasjonene har til å løse oppgavene sine.

Fagmiljøer viktig

Nesten halvparten av høyt utdannede kan tenke seg å jobbe i distriktene om forholdene ligger til rette for dette, viser en undersøkelse Akademikerne har gjennomført. Men, skal kommunene lykkes med å tiltrekke seg akademikere må de være attraktive arbeidsgivere og tilby gode og utviklende fagmiljøer.

Kompetanseutfordringene i kommunene er omtrent fraværende i valgkampen.

Det er tankevekkende. Høyre har sluttet å snakke om behovet for sterke kommuner og solide fagmiljøer. Senterpartiet som vil legge ned statlige etater og gi oppgavene til kommunene, sier lite om hvordan de vil sikre kommunene kompetansen de trenger for å gjøre jobben.

Det er synd. Stillhet gir ikke bedre klimatilpasning. Det hjelper ikke innbyggerne i kommune-Norge å ignorere temaet. Og det bidrar ikke til det kommunale lederskapet vi trenger for å løse klimautfordringene.