Kampen mot de store

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE. Etter enda noen dårlige uker for regjeringen var tirsdagen en fin dag. Da meldte flere store konserner innen restaurant- og hotellbransjen at de trakk tilbake sine permitteringsvarsler, og heller ville ta imot lønnsstøtte.

Tusenvis av ansatte gikk inn i jula med fast jobb i stedet for at de måtte belage seg på å bli permittert.

Sto imot

Regjeringen og SV kan påta seg æren. De sto imot storselskapene, NHO, Virke og den borgerlige opposisjonen i Stortinget som stilte krav om at det måtte være mulig å kombinere lønnsstøtteordningen med permitteringer.

For mange av de store foretakene ville det åpenbart ha vært en fordel, fordi det ville ha overført noe av den økonomiske risikoen til staten. De ville bare ha tatt imot lønnsstøtte for de medarbeiderne som kunne gjøre noe nyttig i den perioden virksomheten deres er delvis nedstengt.

Med sterk støtte fra LO sa regjeringen og SV nei til den risikodelingen. De ville ikke at arbeidsgiverne skulle velge mellom mer og mindre nødvendige medarbeidere. Dessuten har vi en lang periode bak oss der vi ser at de store selskapene slett ikke har gått dårlig økonomisk under koronakrisen. De har økonomiske muskler til selv å finansiere en midlertidig overtallighet.

Dette er historiefortellingen regjeringspartiene og SV burde ha fått mediene til å gjengi på vei inn i juleferien. Regjeringen for folk flest sto på LOs side. I motsetning til Solberg-regjeringen sa den nei til NHO og storkapitalistene.

Når det ikke ble slik, er det fordi Trygve Slagsvold Vedum på oppsiktsvekkende vis avsporet debatten, og fordi regjeringen ikke ble skikkelig realitetsorientert før den møtte demonstrantene utenfor Stortinget forrige lørdag og SV i Stortinget mandag i denne uken.

Skyldte på ESA

Vedum først: De fleste har vel nå fått med seg hvordan han skyldte på ESA, EØS-avtalens kontrollorgan, da han for en uke siden la frem det første forslaget til lønnsstøtteordning. Han hadde som veldig mange statsråder før ham latt sitt embetsverk ha uformelle samtaler med ESA om hvordan Norge kunne gi statsstøtte uten at det kom i strid med EUs regler mot konkurransevridende subsidier.

Til forskjell fra alle sine forgjengere fortalte Vedum om disse sonderingene i all offentlighet. Han sa at det var ESA som hindret regjeringen i å gjøre lønnsstøtteordningen bedre. Det var ikke bare et fortrolighetsbrudd, det var også direkte feil.

ESA gikk til det meget uvanlige skritt å fortelle en journalist i NTB at den norske finansministeren snakket usant. Dermed ble det brudulje i Stortinget mandag. Vedum ble tvunget til å forklare seg, og sent mandag kveld kom han til Stortinget med en forklaring av hva han egentlig hadde sagt. Da hadde regjeringspartiene også vært i forhandlinger med SV, og han kunne presentere forbedringer i lønnsstøtteordningen.

Akkurat denne episoden blir stående som en stygg ripe i lakken for Vedum, men den rammer i liten grad regjeringen som sådan. Likevel er den typisk. De siste ukene har det alltid vært noe ved prosessene som har overskygget resultatet.

ESA gikk til det meget uvanlige skritt å fortelle en journalist i NTB at den norske finansministeren snakket usant

Dersom vi ser håndteringen av strøm- og koronakrisen samlet, har regjeringen ingen ting å skamme seg over. Ordningene ville neppe ha blitt bedre med noen annen regjering, og de er kommet raskt på plass, selv om enhver opposisjon til enhver tid vil si at det hadde vært mulig å jobbe raskere.

Støre-regjeringen har også forholdt seg annerledes til Stortinget enn det Solberg-regjeringen gjorde. Den har kunnet nøye seg med å forhandle med SV, mens den forrige regjeringen måtte få et nær samlet storting med seg på sine forslag til økonomiske støtteordninger.

Det gir bedre budsjettdisiplin. Solberg-regjeringen endte som oftest opp med ordninger der alle opposisjonspartiene fikk gjennomslag for å forbedre ordningene på hvert sitt felt. Det ble dyrt.

Kavete prosesser

I de juleselskapene hvor det blir diskutert politikk er det neppe mange som trekker frem budsjettdisiplin. Ei heller mimrer de om den nesten oppsiktsvekkende gode mottagelsen regjeringens strømstøtteordning fikk da den kom.

For regjeringspartiene er det all grunn til å frykte at det er fomling og tap av autoritet som blir diskusjonstemaet. Hvorfor har det vært så mye frem og tilbake disse siste ukene? Hvorfor har ikke statsministeren hatt bedre styring?

Når det gjaldt strømstøtten, var det statsministeren selv som skapte inntrykket. Da han for drøye to uker siden var i Stortingets spontanspørretime, ga han inntrykk av at strømstøtteordningen var like rundt hjørnet. Den morgenen hadde han latt kommunalministeren annonsere en ytterligere forbedring av bostøtteordningen og litt mer midler til sosialhjelp. Det var tydelig at dette skulle være ett av virkemidlene som skulle lanseres for å hjelpe de såkalte strømofrene. Hovedvirkemiddelet var en ordning som skulle hjelpe alle strømkunder.

Alt tyder på at Støre selv trodde at denne ordningen skulle komme senere på dagen den onsdagen – eller kanskje torsdag. Først lørdag formiddag kom den. I de fire dagene snakket opposisjonspolitikerne som om det kun var bostøtte som var regjeringens svar på strømkrisen, mens Støre bare kunne snakke i overskrifter om at det ville komme mange milliarder til strømkundene.

Da pressekonferansen kom på lørdag, ga statsministeren inntrykk av at folket nå visste hva de kunne forholde seg til. Han sa at det hadde vært kontakt med SV i Stortinget, og det virket som om mindretallsregjering var ganske sikker på at den ville få flertall for hele ordningen.

Da den nye uken kom, viste det seg at SV ville ha vesentlige endringer. Plutselig var hele strømstøtteordningen i spill igjen. Eller kanskje ikke. Det er mulig SV drev med en aldri så liten krisemaksimering for å minne statsministeren på at han faktisk er avhengig av dem. Inntrykket ble uansett det samme: Rot og uforutsigbarhet.

Slik ble det definitivt også oppfattet av strømselskapene som i flere år har jobbet med å iverksette et nytt tariffsystem fra nyttår. Det er det som skulle premiere strømbruk på de tidene av døgnet der belastningen på nettet er minst.

I seg selv var dette en liten sak, men den kom på toppen av så mye annet. Selv om Støre har helt rett i at omikron-varianten ga nye betingelser for koronahåndteringen, ser det rart ut at man den ene uken oppfordrer folk til å dra på julebord, for så neste uke i praksis å stenge restaurantene.

Også på det området kan det være at sluttresultatet blir riktig, men at det ikke er så lett å se fordi prosessen frem mot målet virket kavete.