Ingen tid å miste

Per S. Thoresen er gründer og styremedlem av Curida AS

SYNSPUNKT. Magne Lerø skrev forleden klokt om den danske statsministerens ikke helt gjennomtenkte vaksine-resonnement.

Den viktigste delen av Lerøs lederartikkel handler imidlertid ikke om vaksiner, men om generell legemiddelproduksjon i Norge. Den er han ikke alene om å være opptatt av. 

Stortinget har bedt regjeringen utrede spørsmålet, uten at regjeringen så langt har vist noe initiativ. De fleste som arbeider med beredskap og helse, er opptatt av det. Pasientorganisasjonene etterlyser norsk produksjon av viktige legemidler. Men altså ikke regjeringen. 

De medisinske argumentene for norsk produksjon er åpenbare. Vi har i mange år hatt perioder med knapphet, og mangel, på viktige legemidler. Og situasjonen blir ikke bedre. Vi kan selvfølgelig ikke produsere alt, men vi kan produsere mange av de aktuelle medisinene.

Vi har helt enestående forskningsmiljøer i Norge, både innen medisin og automatisert produksjon. Det betyr at vi kan få kort vei fra forskning til produksjon. All erfaring viser at kort vei mellom utvikling og produksjon gir færre feil og bedre produkter.

Her nærmer vi oss et sentralt poeng. Uansett hva noen måtte mene, kommer vi til å bygge ned petroleumsindustrien i Norge. Det kommer, over tid, til å gi tap av flere hundre tusen arbeidsplasser. De arbeidsplassene må erstattes. 

Det betyr at et stort antall høykvalifiserte medarbeidere innen teknologi og produksjon kommer til å være beredt for å gå inn i avanserte produksjonsbedrifter for legemidler.

Som mangeårig leder for en stor produsent av reseptbelagte medisiner, har jeg erfart at vi her i landet kan produsere medisin like rimelig som i lavkostland. Med minst like høy kvalitet. Medisinske forskningsmiljøer har vi allerede mange av, og vi kommer til å få flere. 

Det er alltid et relevant poeng at Norge har et svært velordnet arbeidsliv. Trepartssamarbeidet gir stor grad av gjensidig lojalitet. Bedriftene har stort sett nokså flate organisasjoner. Det er lite streiker, og kvalitet og HMS er begreper som ligger høyt i bevisstheten i alle ledd.

Dessuten er det et selvstendig poeng at jo flere ledd i forskning, utvikling og produksjon vi beholder i Norge, desto større andel av verdiskapningen beholder vi.

Legemiddelproduksjon i Norge er godt utredet. Her bør alle relevante premissgivere øve press på regjeringen, slik at utredninger erstattes av handling og konkrete resultater.

Legeforeningen, LO, NHO, Akademikerne, Tekna, LMI og andre store organisasjoner i arbeidslivet har allerede etterlyst mer legemiddelproduksjon i Norge. Vi håper flere vil si det samme.

Det bør skje fort og med utestemme.