I høst hviler det et ekstra tungt ansvar på deg som styreleder

Bjørn K. Haugland er administrerende direktør i Skift.

SYNSPUNKT. Det foregår mye godt klimaarbeid i næringslivet. Viljen til endring fremstår akkurat nå større hos ledere i næringslivet enn i politikken. Bærekraftkompetanse har de siste 10 årene flyttet seg fra entusiastiske miljøledere til kjernefunksjoner som finans, HR og kommunikasjon og er etter hvert blitt et tema som til stadighet dukker opp i agendaen til konsernledelsen.

Men hva med styret? Endrer kompetansen seg like raskt der? Svaret er dessverre nei.

Flere undersøkelser de siste årene har avdekket en mangel på formell kompetanse på bærekraft i norske styrerom. En undersøkelse fra Storebrand viser at kun 4 prosent av styremedlemmene i de 25 største selskapene på Oslo Børs oppgir at de har formel kunnskap om bærekraft.

Dette er åpenbart et problem, fordi styrets rolle utover sin kontrollfunksjon er å sikre at selskapet har en strategi tilpasset samfunnet det skal operere i. Uten rett kompetanse, vil ikke styret fylle rollen det er satt til å utføre.

Klima har flyttet seg «fra powerpoint til regneark»

Næringslivet vil i økende grad oppleve økt etterspørsel etter bærekraftige produkter fra forbrukere, banker og investorer samtidig vil selskapene etterspørre bærekraftige produkter fra sine underleverandører. Fremtidens arbeidstakere ønsker å arbeide for virksomheter som bidrar til å løse store samfunnsutfordringer. Bedrifter som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utvikle bærekraftige forretningsstrategier vil kunne miste konkurransekraft over tid.

Når FN melder «kode rød», må derfor følgende spørsmål på styrets agenda denne høsten:

• Har vi god nok forståelse av klimarisikoen som kan påvirke virksomheten vår? En slik vurdering må også ta inn over seg effektene ekstremvær og klimaendringer har på forretningsmodellen og verdikjedene.
• Har vi en strategi og en forretningsmodell som står seg i en verden på vei mot null utslipp og har vi orden på våre klimaregnskap for direkte og indirekte utslipp. Teller vi utslipp som vi teller penger? Hva gjør vi for å kompensere våre historiske utslipp, bør vi ikke rydde opp etter oss?
• Har det skjedd noe gjennom de siste månedene som gjør at vi må heve klima ambisjonene og justere kursen ytterligere?
• Hvordan står det til med vår egen kompetanse på klima og bærekraft?

Klimaledelse gir konkurransekraft

Klimaledelse handler nå om å bygge konkurransekraft i en verden hvor det politiske klimarammeverk vil skjerpes, hvor mer finansiering vil gå i grønn retning og hvor de skarpeste hodene vil arbeide for selskaper som er en del av løsningen.

Endringene må skje raskt i en verden som skal lykkes med å nå klimamålene. Samtidig har den siste tiden vist at selv dagens oppvarming resulterer i mer og kraftigere ekstremvær. Alle selskaper må derfor både ha gode strategier for både utslippskutt og klimatilpasning.

Politiske krav vil forsterkes ytterligere gjennom klimamøtet i Glasgow (COP26) i november og muligens gjennom et litt grønnere Storting.

Skal vi sikre arbeid, verdiskaping og gode liv i fremtiden, må Norge kutte like mye klimagassutslipp hvert år fremover som vi har klart de siste ti årene til sammen. Da hviler det et stort ansvar på styreleder og ledelse for å sørge for at dette arbeidet starter i løpet av høstens styremøter. Valgkomiteen bør diskutere hvor godt rustet styret er og vurdere hvordan en kan tilføre ny og gjerne yngre kompetanse rund styrebordet. 

I høst hviler det derfor et ekstra tungt ansvar på deg som styreleder. Det som er helt sikkert er at strategien må revideres når FN melder «kode rød for menneskeheten».