Hvem vil vi skal eie Norge?
Janne Log er daglig leder i Samvirkene.
SYNSPUNKT. Nå er det et er bare tre små uker igjen til valget. Og etter den siste dramatiske rapporten fra FN, er det stadig bredere enighet om at miljø er den aller viktigste saken.
Skal vi nå FNs klimamål, står vi overfor gigantiske endringer. Hele verdikjeder må endres. Ifølge Circularity Gap Report Norway, er kun 2,4 prosent av norsk økonomi sirkulær (2020). Norge er både en av verstingene - et av landene som løper størst risiko for fall i BNP i et scenario hvor verden ikke klarer en omstilling til en bærekraftig økonomi.
Disse endringene skal skje med utgangspunkt i et høyt kostnadsnivå. Skal Norge være konkurransedyktige i et grønt skifte, krever det at vi har et høyere kunnskapsinnhold i produkter og tjenester enn våre konkurrentland. Det krever igjen høy omstillingstakt og en innovasjonsgrad som er konkurransedyktig globalt. Vår langsiktige verdiskaping avhenger rett og slett av vår evne til å ta i bruk kunnskapsressurser på en bedre måte enn hva vi gjør i dag.
Vi står ikke bare i oppstarten til et grønt skifte, vi står midt i et digitalt skifte. Og det er de amerikanske og kinesiske gigantene som leder an i dette skiftet. USAs teknologisektor er nå verdt mer enn alle børsselskaper i Europa. Og nedstengingen som følge av pandemien, førte til at de globale plattformselskapene ble enda mektigere.
Det er all grunn til å være teknologioptimist. Men politisk blir det viktig å maksimere de mange gevinstene av det digitale skiftet, samtidig som ulempene minimeres. Og den største av de store ulempene er det store eierskiftet det digitale skiftet har ført til.
For eierskap påvirker styring. Oljefondet er et godt eksempel på det. De har satt tre prioriteringer for sin stemmegivning: effektive styrer, økt mangfold og håndtering av klimarisiko. Oljefondet bruker sitt eierskap til å påvirke.
Og når vi står overfor så store endringer, trenger vi et langsiktig eierskap som evner å sikre tilstrekkelig tempo i omstillingen og utvikler norsk kompetanse og den norske modellen.
Vi kan ikke begrense eierskapsdebatten til å være for eller mot statlige eierskap og for eller mot formuesbeskatning. Dette er begrensede og polariserende debatter. Nå trenger vi mål for sammensetningen av eierskapet i Norge.
For nordmenn mener eierskap er viktig, det viser flere opinionsundersøkelser fra Ipsos. Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge, utviklingen av lokalsamfunnene og sysselsetting. Og nordmenn tror på nasjonalt eierskap. Kun 3 prosent mener utenlandske eiere er best.
Vi stått i store endringer før. Det er bare femti år siden vi første gang fant olje gjennom prøveboring. Vi bygget opp et stort, internasjonalt oljeselskap og en stor leverandør- og supplyindustri. Den norske stat tar en stor del av inntekten fra petroleumsutvinningen, det norske oljefondet er verdens største statlige fond og vi har et meget kompetent styringssystem. Norge beholdt et nasjonalt, bredt og langsiktig eierskap, ble en rik nasjon og utviklet den norske modellen. Den norske oljehistorien er i all hovedsak en suksesshistorie – også i en global kontekst.
Vi kan bruke erfaringene fra norsk oljehistorie når vi står både i et grønt og et digitalt skift. For skal Norge være konkurransedyktige, krever det høy omstillingstakt og en innovasjonsgrad som er konkurransedyktig globalt. Det krever langsiktig eierskap. Derfor haster det med en plan for hvem vi vil skal eie Norge.
