Hva skjedde med «alle skal med»?

Kristin Hofstad er konstituert administrerende direktør i SMB Norge.

SYNSPUNKT. Nå skal riktignok Støre og hans påtroppende regjering leke med tall de neste ukene, så mye tyder på at enkelte detaljer vil se litt annerledes ut når budsjettet blir banket igjennom Stortinget i november.

Men lite tyder på at selve hovedbudskapet vil endres. For all fremtid vil dette være budsjettet som markerer slutten på den verste krisen i norsk økonomi siden krigen. Nå skal livreimen snurpes inn etter nesten to år med «Ville Vesten», hvor sindige byråkrater i Finansdepartementet fortvilt har måttet være vitne til at politikere i både regjering og på stortinget forsynte seg grovt fra pengebingen for å hjelpe norsk næringsliv over kneiken.

Og det er ikke noen tvil om at det har hjulpet. Sanner slår jo tydelig fast at økonomien går så det griner. Arbeidsledigheten synker, bedrifter tjener penger igjen og barna er tilbake på skolen. Vi klarte det!

Ingen stor feiring

Her i SMB Norge har vi dessverre ikke valgt å finne frem ballonger og sprudlevann helt ennå. Det hadde vi selvfølgelig hatt lyst til å gjøre, men vi får oss liksom ikke helt til å feire før krisen faktisk er over. Dessverre er det ikke sånn at en krise som den vi har vært igjennom på magisk vis blir borte bare fordi en rådgiver i Finansdepartementet har påstått det i innledningen til statsbudsjettet for 2022. Og dessverre hjelper det heller ikke at man konstaterer det fra talerstolen på Stortinget.

Slik vi og mange av våre medlemsbedrifter ser det så er krisen for norsk næringsliv først over når bedriftene, og da selvfølgelig også de små bedriftene, opplever at de er tilbake i en normal situasjon. Og det holder ikke at bare noen bedrifter kommer dit. I Arbeiderpartiet liker man å si at «alle skal med». Det har sjelden vært et mer passende slagord synes jeg.

Før vi konstaterer at krisen er over så må vi snu oss og sjekke at alle er med når toget forlater perrongen. For øyeblikket er det fremdeles mange som står igjen der

Før vi konstaterer at krisen er over så må vi snu oss og sjekke at alle er med når toget forlater perrongen. For øyeblikket er det fremdeles mange som står igjen der. Altfor mange. Riktignok er de fleste av dem så små at de kan være vanskelig å få øye på. Men hvis man gjør en aldri så liten anstrengelse og tar en nærmere titt, så vil man se dem.

Mange av dem vil dessverre aldri komme seg på toget. Det er rett og slett for sent og for tomt på konto til at de kan overleve. Krisebufferen var bortblåst allerede våren 2020, og mange av dem har skjøvet skatter og avgifter foran seg for å overleve. Det var regjeringen som oppfordret til det for å styrke den kortsiktige likviditeten. Nå skal dette betales tilbake, og dessuten med en rente på 8 prosent.

Sprudlevann på kjøling

Mange bedriftseiere har også opplevd å miste flere av sine nøkkelansatte. Det finnes jo grenser for hvor lenge man kan være lojal til en arbeidsgiver under permisjon når man ganske enkelt kan få seg en ny jobb i en annen bransje. Sannsynligvis en som ikke ble like hardt rammet av den lange nedstengingen. Det tar tid å finne nye ansatte, og det tar minst like lang tid å lære dem opp. Alt dette har hatt en lei tendens til å forsinke veien tilbake til lønnsom drift for mange bedrifter.

Men for mange virksomheter er det fremdeles mulig å bli med på reisen inn i fremtiden. Det krever imidlertid at vi strekker oss bare enda bitte litt lenger for å få det til. Vi må sette sprudlevannet på kjøling i noen ekstra måneder. Kanskje til og med helt frem til neste sommer.

I mine øyne er det en liten pris å betale for å sikre at tusenvis av bedrifter og enda flere arbeidsplasser fremdeles er der når budsjettet for 2023 legges frem. Det er ikke bare en hyggelig ting å gjøre for tusenvis av bedriftseiere som har brukt hele livet sitt, og ofte satset både hus og hjem på å bygge opp en virksomhet og skape verdier og arbeidsplasser. Det er faktisk også samfunnsøkonomisk smart, noe som tar seg spesielt godt ut i disse budsjett-tider.