Hva betyr brexit for arbeid og inntekt?

Stein Reegård er tidligere sjeføkonom i LO.

SYNSPUNKT. Debatt om overnasjonale løsninger kan gi paradoksale uttrykk i politikken. I kommentarene til brexit fremstår det overraskende at folk som ellers synes opptatt av sysselsetting og rettferdig fordeling ikke nevner sysselsettingsperspektivene i sine kommentarer.

Man synes mer opptatt av å diskreditere EØS enn å bekymre seg om politikkens fremste mål. Det finnes et vell av analyser som peker mot store negative virkninger for britisk eksport og sysselsetting, heriblant analyser fra brexit-regjeringen selv.

I mitt Synspunkt-innlegg i Dagens perspektiv 28.desember omtalte jeg mulige utsikter til at Storbritannia enda mer enn før vil forsøke å fremstå som finanssentrum og skatteparadis. Dette for å tiltrekke seg investeringer som kan plastre skadevirkninger av brexit.

Det burde fremstå som barnelærdom, særlig for venstresiden, at en utvikling i en slik retning gir enda mer skeiv inntektsfordeling i et land som allerede er det mest «USA-like» i Europa i så måte. Finansnæringen kan styrke seg som politisk aktør, og trygdesystemet kan svekkes til fordel for markedsbasert forsikring som tilgodeser de «økonomisk sterke».

Bekymringen for arbeid og fordeling er viktige hensyn som ligger bak brexitmotstand i fagbevegelse og det britiske arbeiderparti.

Negativt for jobbene

I dag tar vi en tur rundt brexits mulige konsekvenser for sysselsettingen, siden mange kritikere synes å glemme denne mest sentrale premiss for norsk deltakelse i EØS og åpen tilgang til EUs indre marked.

Det er faglig enighet om at brexit svekker britisk sysselsetting. Det synes bare å være en enslig «brexitpositiv» analyse. Den baserer seg på en spekulasjon om at nye og «bedre handelsavtaler», som britene nå friere kan inngå med andre land enn EU, skulle oppveie selve brexiteffektene. Slike nye avtaler, bl a med USA, finnes foreløpig ikke og er enda mindre i sikte nå når Boris Johnsons «gode venn» Trump er ute av bildet som forhandlingspart.

Det er faglig enighet om at brexit svekker britisk sysselsetting

Det er to hovedmekanismer ved brexit som rammer sysselsettingen: Det blir vanskeligere og dyrere å selge varer utenlands og det blir vanskeligere og dyrere å håndtere grensekryssende verdikjeder som er viktige i næringslivet:

• Først må UK tåle den ulempe Norge allerede har ved at vi ikke er del av EU s tollunion. Britene vil måtte tolldeklare alle varer også av hensyn til andre avgifter og eventuelle andre kontroller.  Dernest mister de den form for forhåndsgodkjennelse av varer som EØS gir for tilgang til EU-markedet. Britiske varer må i prinsippet ha ny godkjenning eller aksept og eventuell merking for å kunne selges på lovlig vis. Slik felles standardisering er en stor besparelse vi har i EØS på linje med EU-land.

• I tillegg kommer at kanskje en tredel av eksportinntekten for industrien består i installering, opplæring og vedlikehold på varene, da de behandles som tjenesteksport. Det kan være et tilleggsproblem til selve de nye varereglene.

• Dertil kommer all den «rene» tjenesteyting, som i utgangspunktet mister åpen markedsadgang som er etablert fram til nå og som nå vil krever nye ordninger

• Og endelig vil den reetablerte kontroll med EU-innvandring til UK ha sitt motstykke i tap av ubesværet adgang til EU-området for viktige næringsdrivende profesjoner

Det hjelper ikke å ha rett, om man ikke får rett

Norges behov for EØS ligger i at vårt eget land ikke er noen mulig grense for økonomisk virksomhet, når vi skal ha levestandard i verdenstoppen. Den krever en stadig sterkere grad av internasjonal spesialisering og arbeidsdeling gjennom utstrakt handel med andre land.

Ut fra en økonomisk betraktning er en landegrense ofte tilfeldig grense for hva som blir henholdsvis eksport og import av varer og tjenester. Grensen mellom land har historiske årsaker som ikke tilsvarer hva som nå er fornuftige grenser for økonomisk aktivitet.

På samme måte som en kommune ikke er noen naturlig grense for hvor en bedrift selger sine varer, blir vi som samfunn og enkeltindivider rikere av at produksjon og forbruk kan krysse landegrenser.

EØS-avtalens store verdi for norske eksportører er en form for automatikk i relasjonen mellom henholdsvis norske og utenlandske konkurrerende aktører. EØS-avtalens mekanisme adskiller seg fra den type avtaleløsning Sveits har. Den krever løpende oppdatering av et omfattende avtaleverk. Den samme utfordring må britene nå eventuelt løse på en enda mer kronglete måte. Problemet er da:

• at dette negative trekket kommer på toppen av det tydelige faktum at investering og verdiskaping allerede er for lav i næringslivet til å skape lav arbeidsløshet såvel i Norge som i UK
• at omfanget av eksporten er sårbar og slett ikke trenger ny usikkerhet. Den trenger snarere løpende, trygt praktisert markedsadgang. 

Norges eksport og import tilsvarer kanskje daglig 200 000 grensepasseringer.  Alle disse krever registrering, aksept eller tillatelse. EØS og andre avtaler skal ivareta denne vår utenrikshandel på en enkel og smidig måte.

Om det gjennomgående lykkes, kommer an på praksis. Man er hele tiden sårbar for at markedsadgang eller grensepassering kan bestrides. Det er et utall av aktører som, hvis de ønsker, kan «lage krøll». Det er litt parallelt til utfordringer i arbeidsmarkedet. Omfanget av sosial dumping kan tidvis være betydelig på tross av at mye av den er regelstridig. Det hjelper ikke å ha rett, om man ikke får rett!

Myndigheter kan gjøre fysiske inngrep i grensekryssende handel som kompliserer. Andre aktører kan initiere rettsprosesser. Det er et omfattende system som skal til for å sikre det lille under det er, at den omfattende handelen "glir" greit. Det er faktisk ingen selvfølge; og det er stor fallhøyde i overgang til et eventuelt nytt regime; noe brexit vil vise. Obstruksjon selv mot lovlig handel hevdes å kunne møtes og «reddes» med henvisning til forbud mot «krøll» hjemlet i internasjonalt regelverk. Det hjelper lite hvis uviljen først blir tent og kanskje spres.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.