"Hølet på Hjelset"

Arild Hervik (72) professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde. 

SYNSPUNKT. Endelig har Helse Midt tatt til vettet. De vedtok at den såkalte "Hagen-modellen" skulle legges til grunn for fordelingen av budsjettet de neste 10 åra. Det betyr at Helse Møre og Romsdal får 177 millioner kroner ekstra per år i 10 år. Da har de finansiell ramme til å realisere et sykehus av høy kvalitet over "Hølet på Hjelset". Dette blir det vakreste sykehuset i Molde med sjøtomt og romsdalspanoramaet som utsikt.

I februar 2008 ble jeg engasjert av Molde næringforum til å lede sykehusgruppa. Ordfører Torgeir Dahl var med og ordfører Bernhard Riksfjord var med samt leder Britt Flo i Molde næringsforening. Min oppgave var å argumentere samfunnsøkonomisk for at to sykehus var beste løsningen. Da var det fred mellom Molde og Kristiansund. Vi skulle arbeide for at ikke Helse Midt bare prioriterte St. Olavs i Trondheim.

Det første møte var med politisk ledelse i Helsedepartementet. Der stilte Rigmor Aaserud som var statssekretær. Det var lett å forstå at de ikke likte tanken på nytt sykehus i Molde selv om de ikke hadde noen faglig argumentasjon, bare partipolitikk. De ønsket sentralisering.

Striden startet da Helsedepartementet presset på for å sentralisere foretak med små fødeavdelinger. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal fulgte oppfordringen og foreslo føden lagt til Molde. Styret foreslo også at Kristiansund fikk styrket sitt tilbud i ortopedi. Kristiansund opplevde dette som en trussel mot deres sykehus og gikk inn for ett fellessykehus. Jeg fortsatte min jobb som leder.

I 2011 inviterte helsestatsråd Grethe Strøm Eriksen til fellesmøte på Hustadvika. Formålet var å prøve å dempe konfliktnivået. Ordfører i Kristiansund het Øyen og han argumenterte for nytt felles sykehus. Jeg fikk holde innlegget for sykehusgruppa og argumenterte for to sykehus. Jeg tilføyde til slutt at jeg synes det var påfallende at representanter for det klart minste sykehuset gikk inn for fellessykehus. Det normale var at det største sykehuset gjorde dette og at befolkningstyngdepunktet bestemte lokaliseringen. Jeg observerte at dette falt tungt for brystet for den store delegasjonen fra Kristiansund. På parkeringsplassen var det ikke vanskelig å finne ut hva som var min bil. Da jeg skulle starte den for å kjøre hjem, fikk jeg ikke start på bilen. Den måtte slepes til byen. På verkstedet sa de at en elektrisk kabel var kuttet over.

I 2011 ble Helse Nordmøre og Romsdal innlemmet i Helse Møre og Romsdal. Året etter fattet Helse Midt 2 ganger vedtak om at Molde skulle få nytt sykehus og at det skulle være 2 sykehus. Grethe Strøm Eriksen likte ikke dette og fikk ved hjelp av administrasjonen og styret i Ålesund presset igjennom at det skulle være ett sykehus. Det ble også besluttet at det skulle velges mellom to tomter. Den ene i Kristiansund, men på vei til Molde og den andre på Hjelset. Jeg gikk da ut av sykehusgruppen. Jeg følte at jeg ikke kunne arbeide for fellessykehus til Molde når det måtte gå utover Kristiansund.

Høsten 2014 bygget det seg opp til beslutning. Jeg undersøkte i september om noen visste om den nye Helseministeren, Høie, hadde bestemt seg. Jeg bestemte meg da for at jeg ville forsøke å få tilbake igjen to sykehus som et tredje alternativ. Jeg allierte meg med tidligere fylkesordfører Kåre Ellingsgård og fagkollega Rasmus Rasmussen. Vi skulle lage aksjon sammen. Kåre Ellingsgård var den med mest erfaring om sykehusstruktur og Rasmus Rasmussen var svært kritisk til anlysene gjennomført av administrasjonen i Ålesund som hadde ledet frem til beslutningen om at det skulle bygges ett fellessykehus.

Vi laget et notat sammen og skrev en artikkel i Dagens Næringsliv. Samme dagen hadde vi intervju i Romsdals Budstikka. Dagen etterpå hadde vi lånt store auditorium på høgskolen og annonserte aksjonsmøte. Jeg innså om morgenen at vi ikke hadde god nok mediedekning til at vi ville slå gjennom med å få opp et tredje alternativ. Vi fikk fylt opp auditoriet, men jeg innså at vi ikke ville få gjennomslag. Jeg gjorde om mitt foredrag som handlet om analysen til Oslo Economics som konkluderte med at to sykehus var beste løsning samfunnsøkonomisk. Jeg varslet at jeg ville starte en sivil ulydighetsaksjon. Jeg lot for første i min karriere følelsene ta over.

Jeg annonserte da at jeg skulle surre meg inn i kjetting og parkere rullestolen mitt i gata. Da måtte jeg ha fire politimenn til å bære meg bort. På aksjonsmøte viste jeg hvordan en mer kjent professor ble båret bort av to politimenn i Mardølaaksonen. Akkurat som han ville jeg godtatt boten. Jeg planla at aksjonen skulle finne sted like nedenfor Rådhuset i Storgata. Her er veien så brei at jeg ville bare hindret trafikken litt. På Rådhusplassen hadde jeg planlagt å invitere gjester som kunne fore media med informasjon.

Denne høsten hadde jeg vært mye syk og før jeg fikk gjennomført aksjonen ble jeg innlagt på sykehuset for en alvorlig lungebetennelse.

Fra sykehussenga observerte jeg at direktøren for Helse Møre og Romsdal, Astrid Eidsvik, foreslo å lokalisere fellessykehuset til Kristiansund, lengst mulig borte fra Ålesund. Helsestatsråd Bent Høie hadde makten og han brukte faglige kriterier og bestemte at fellessykehuset skulle lokaliseres til Hjelset.

Astrid Eidvik forsto nok at lokalisering til Hjelset ville vi få to tapere. Ved siden av Kristiansund var den andre Ålesund. Med nytt sykehus av høy kvalitet på Hjelset ville man på dette nye sykehuset rekruttere bedre og få flere DRG-poeng enn summen av DRG poeng for Molde og Kristiansund. Lekkasjen av DRG poeng til St. Olavs i Trondheim ville også bli større på bekostning av sykehuset i Ålesund. Når Nasjonal Transportplan kommer nå snart vil det bli synlig at Møreaksen ikke vil bli realisert før om lang tid. Fergeløsningene vil bli stadig bedre med høy frekvens og lavere takster. For befolkningen i Nordmøre og Romsdal vil forskjellen i reisetid mellom sykehuset i Ålesund og St. Olavs bli veldig liten. Alle de inngrep som ikke kan foretas av sykehuset på Hjelset vil bli utført av St. Olavs. Sykehuset på Hjelset er lokalisert så nært universitetssykehuset St. Olavs at de vil utvikle et kompetansenettverk som vil gi dette sykehuset større konkurransekraft til å konkurrere om DRG poeng. Den store taperen vil bli sykehuset i Ålesund.

Selv om jeg hadde lykkes med min rullestolaksjon, kom den nok to år for seint. Bunadsgeriljaen var 8 år for seint ute til å lykkes med sin aksjon.

Mer om skribenten: Arild Hervik (72) har vært professor i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde, Handelshøgskolen BI og Norges handelshøgskole (NHH) og er nå professor emeritus ved Høgskolen i Molde. Han har særlig arbeidet mye med samfunnsøkonomisk nytte-kostnads analyser anvendt på ulike sektorer, deriblant helsesektoren. De siste 20 årene har han spesielt undervist master- og doktorgradsstudenter i logistikk. Et spesielt viktig fagområde nå med knapphet på medisinsk utstyr. En muskelsykdom gjorde han til rullestolbruker for 15 år siden. Det stoppet ikke hans engasjement innen forskning, utredning og undervisning. Nå bor han på sykehjem og hører til risikogruppen for koronasmitte.