Høie har ansvaret når Høyres helseberedskap svikter!
Marc Gayorfar er hovedtillitsvalgt i NTL Folkehelseinstituttet og Arild Kjempekjenn er distriktssekretær i LO Stat i Innlandet, Oslo og omegn.
SYNSPUNKT. Mange ventet på kommisjonens konklusjoner med spenning. Vi var mest spent på hvor langt kritikken ville gå. Den gikk svært langt. «Alvorlig svikt» i beredskapen er en svært alvorlig kritikk av en regjering som gikk til valg på å styrke landets beredskap. Kritikken kunne gått lengre. Kommisjonen kunne påvist at regjeringen svekket beredskapen. Påpekt at regjeringen var klar over risikoen, uten å gjøre nok med den.
Regjeringen – og Bent Høie – har fått mye ros for sin sindige håndtering av krisen. Men hva med statsrådens rolle før pandemien? Som politisk ansvarlig for helseberedskapen har Høie sluppet billig unna det som ikke ble gjort, både fra media og opposisjon. Dét overrasker oss!
Alvorlig undervurdering
Det er erkjent at vi ikke var forberedt på pandemien. Vi hadde ikke nødvendig beredskap. Det er statsministerens ansvar, og helseministerens ansvar innenfor sin sektor. Beredskap handler om å være forberedt; at det finnes planer, og at de øves. Statsminister Solberg har forsøkt å vri seg unna sitt ansvar med at det fantes en plan, og at det var øvd på pandemi, bare ikke denne!
Nei, du kan ikke planlegge for det ukjente, men det var ikke uventet at en pandemi kom. At vi ikke vet hvilket virus som kommer, når og hvordan, fritar ikke regjeringen fra at den ikke sørget for det grunnleggende: Tilstrekkelig smittevernutstyr. Nok fagpersonell. Hvem har det udiskutable ansvar? Statsråd Høies departement. Altså statsråden. Høie.
Alvorlig nedbemanning
Regjeringen var advart, også fra sin egen fagetat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Pandemi har i et tiår stått på DSBs oversikt over sannsynlige trusler. Dette er velkjent.
Det som bør bli bedre kjent, og som Kommisjonen – og gjerne Kontrollkomiteen på Stortinget – må se nærmere på, er hva som faktisk skjedde i sentrale helseorganer i årene før utbruddet.
Regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE) er et årvisst, uprioritert budsjettkutt uten påviselig effekt, annet enn at den beviselig har ført til nedbemanning. Det rammet også Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Det visste Høie.
Spørsmålet er så: Sviktet regjeringen?
FHI-direktør Camilla Stoltenberg advarte om følgene. Det samme gjorde tillitsvalgte. «FHI er hardere rammet enn andre, og vi forstår ikke hvorfor», sa Stoltenberg i 2018. Da var bemanningen siden 2016 redusert med 140 årsverk. Det ble kuttet uforsvarlig mye i virksomhetskritiske områder, som smittevern. Nye lederstillinger har det derimot blitt mange av. Takket være regjeringens feilprioriteringer sto også FHI svekket i møtet med pandemien.
Blind markedstro
Vi har hatt en Høyre-ledet regjering i snart åtte år. Etapper med Frp, KrF og Venstre på laget har ikke gjort noen forskjell: Markedsdyrkingen har åpenbart gjort dem alle blinde, og bragt oss ut i et verre uføre enn nødvendig.
Kommisjonen er klar: Regjeringen hadde ikke sørget for tilstrekkelig beredskapslagre med smittevernutstyr. Og den hadde «forsinket reaksjonsevne» når mangelen skulle rettes opp. «Forsinket reaksjonsevne»! Hvorfor? Fordi de ikke hadde «tilstrekkelig forståelse for situasjonen i de globale markedene».
Av alle er det altså markedsforsvarerne og konkurranseutsetterne på høyresiden som ikke forstår mekanismene i det markedet de underkaster seg! Fra ebola-utbruddet i Vest-Afrika visste vi mye om hvordan markedets mekanismer virker. Regjeringen valgte å overse den kunnskapen.
Regjeringens blinde tro på markedets fortreffelighet har kostet samfunnet dyrt. Markedet sviktet.
Spørsmålet er så: Sviktet regjeringen?
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
