Gulrot fremfor pisk

Kristin Hofstad er konstituert administrerende direktør i SMB Norge.

SYNSPUNKT.

Det er i disse dager mye fokus på tiltak for å øke bedriftenes bidrag i kampen for et mer klimavennlig og bærekraftig samfunn. Dette ble ikke minst tydeliggjort av at politikerne i EU nylig ble enige om nye regler for såkalt «ikke finansiell rapportering». Det vil si egne rapporteringskrav knyttet til klima og bærekraft.

I Norge har man til nå ikke innført slike universelle rapporteringskrav for næringslivet, men det kommer, og presset for å gjennomføre endringer vil ikke akkurat bli mindre fremover. Det tror jeg vi kan konstatere med stor sikkerhet.

For de største eksportbedriftene vil ikke disse endringene komme som noen stor overraskelse. En undersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med rapporten «State of Sustainability Norway», viser at 69 prosent av de norske bedriftene som ble kontaktet, allerede i dag opplever det de beskriver som et stadig økende press knyttet til bærekraft, både fra de som regulerer markedet og fra investorene.

Foreløpig har man valgt å ikke innføre like tydelige krav til de minste bedriftene. Men man trenger ikke å være synsk for å se at det med stor sannsynlighet vil komme store endringer og krav på dette området, også for SMB-sektoren. De minste bedriftene utgjør tross alt over 90 prosent av norsk næringsliv, og må nødvendigvis inkluderes for at man skal få noen effekt.

Sist høst tok vi derfor kontakt med Klima- og Miljødepartementet. Sammen laget vi en såkalt «forundersøkelse», hvor vi gjorde et forsøk på å kartlegge hvordan landets små og mellomstore bedrifter forholder seg til «det grønne skiftet» i dag. Vi så også på hva som skal til for å øke sektorens bidrag på dette området. Målet er at denne forundersøkelsen skal resultere i et eget veikart for SMB-sektoren på sikt.

Vår undersøkelse viste ikke overraskende at det er store variasjoner på dette området.

Mens enkelte av SMB Norges medlemsbedrifter har bygget hele forretningsmodellen sin på bærekraft, har andre ikke noe forhold til dette i det hele tatt.

SMB-sektoren er altså like fragmentert på dette området som på alle andre områder.

Allerede i dag opplever de fleste små­bedriftseiere det samlede rapporterings­trykket som overveldende

Undersøkelsen viste også at myndighetene bør tenke godt igjennom eventuelle tiltak og virkemidler som skal benyttes for å inkludere de minste bedriftene. Det vil ikke overraske meg om det fra enkelte politiske fløyer snart vil dukke opp krav om kraftige sanksjoner mot bedrifter som ikke evner å omstille seg raskt nok. Dette vil jeg advare mot på det sterkeste.

Allerede i dag opplever de fleste småbedriftseiere det samlede rapporteringstrykket som overveldende. Konsekvensen er at bedriftseieren må bruke stadig mer tid på papirarbeid og rapportering til myndighetene, noe som går uforholdsmessig hardt ut bedriftens produksjonsevne og inntekter. Dette er tid man mye heller ville brukt på å skape verdier for virksomheten. Verdier som igjen ville blitt brukt til å investere i videre vekst. Dette er med andre ord et ikke uvesentlig problem for småbedriftseierne.

Ved å tvinge bedriftene til å bruke enda mer tid på rapportering, for å fortelle myndighetene om alle tiltakene de har iverksatt for klimaet, vil man risikere å skape en motreaksjon som i sin tur kan være ødeleggende for det langsiktige målet om å øke SMB-sektorens bidrag til det grønne skiftet.

Når man skal vurdere nye tiltak bør man derfor starte med å se på hvordan man kan effektivisere og kutte rapporteringskrav på andre områder, slik at det samlede trykket reduseres. Det vil bidra tatt svært godt imot blant småbedrifter over hele landet.

I tillegg er det helt nødvendig å ta hensyn til sektorens særegenheter når man utformer alle nye regulatoriske rammeverk.

Gjentatte ganger har vi sett at beslutningstakerne utformer nye krav og regler for næringslivet, uten å ta på seg SMB-hatten.

Det oppleves helt urimelig for en liten bedrift med tre ansatte å bli møtt med samme krav som et stort børsnotert konsern med en egen avdeling dedikert bærekraft. Det høres kanskje ut som en selvfølge at man skal ta hensyn til dette, men historien har vist at det er det definitivt ikke.

Vi håper derfor at politikerne allerede nå kan bestemme seg for en tilnærming som tilsier at man leter etter gulrot fremfor pisk når man graver rundt i verktøykassa. En kombinasjon av positive økonomiske incentiver og et redusert samlet rapporteringstrykk vil skape mye velvilje hos en sektor som ofte, og med rette, føler seg fullstendig overkjørt og forbisett i saker som dette.