Grunnrentens velsignelser

SYNSPUNKT. Norge er det eneste landet som har bygget velferdsstaten på grunnlag av grunnrenten som vi har høstet helt siden 1814 da Norge ble selvstendig nasjon med vår egen grunnlov.

Det begynte med skogen og oppbygging av skogindustrien og eksportinntektene fra denne nye industrien.

Så kom fiskeriene og eksportinntektene fra denne nyutviklede industrien. Skipsfarten kom i kjølvannet av disse næringene.

Hvalfangsten og den teknologiske nyvinningen Sven Foyn kom med betød mye på 20- og 30 tallet og langt ut på 50-tallet.

Dette ga høye eksportinntekter for Norge.

Gradvis fikk vi vannkraften og utvikling av den kraftkrevende industrien.

Dette var også en grunnrentenæring og Stortinget vedtok hjemfallsretten hvor vi for første gang fikk en grunnrentenæring som Stortinget vedtok var den norske befolkningens grunnrente som skulle tilfalle hele den norske befolkningen.

Elektrisitetsprisene var ifjor sommer nede i 2 øre per kWh og de er nå i sommer 58 øre per kWh i Sør Norge. Det gir høye inntekter til Statkraft som er heleid statlig selskap og andre eiere av kraftselskap, som i Norge stort sett er kommuner og fylkeskommuner.

Grunnrenteskatten gir staten og kommuner og fylkeskommuner høye skatteinntekter. Denne grunnrenten høster vi fra kraftbrukerne i eksportmarkedene, fra forbrukerne i Norge og fra høye priser på våre kraftkrevende industriprodukter som aluminium som også er hovedgrunnen til at staten fortsatt er største eier i Hydro.

Nå fulgte ny teknologi som skipsfarten utnyttet til å utvikle en stor og moderne skipsflåte som ga høye eksportinntekter til Norge. 

I kjølvannet av utviklingen av denne moderne skipsfarten vokste den maritime næringen opp i Norge. Da starter for alvor byggingen av velferdsstaten.

Den utviklet seg videre etter krigen med tilpasningen til en globalisering av det norske næringslivet.

Komparative fortrinn

Kompative fortrinn og David Richardo ble en viktig økonomisk tenker for utviklingen av arbeidsdeling og spesialisering som alle land ville tjene på ved å eksportere varer de hadde komparative fortrinn til å produsere og importere varer som det var relativt billig å importere.

Norge utviklet sine komparative fortrinn. Vi fikk utviklingen av komparative fortrinn i en liten åpen økonomi med globalisering som drivkraft.

Da vi fant olje i 1969, visste de ledende økonomer hvordan Stortinget skulle utvikle en grunnrenteskatt som slo fast at denne nye grunnrentenæringen var statens og folkets eiendom.

Da var regjeringen Bratteli i maktposisjon, og Stortinget vedtok en grunnrenteskatt på 78% av overskuddet i  olje - og gasselskapene som fikk konsesjoner til utvikling av olje- og gassfelt på norsk sokkel.

Gradvis utviklet vi den norske olje- og gassindustrien med krav til den utenlandske  oljeindustrien om å investere i vår egen oljeindustri om de skulle få konsesjoner til å lete etter olje og gass på den norske sokkelen.

I 1981 kom Statoil, og olje- og gassindustrien vokste raskt i Norge. Vi fikk kjøpefesten på 80- tallet og bankkrisen i 1990-1991.

Gro Harlem Brundtland opprettet i 1992 Forum for verdiskaping hvor finansminister Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg var med.

I utvalget var LO leder Yngve Hågensen med sammen med Myklebust som ledet NAF (nåværende NHO), ledere fra olje- og gassnæringen og ledere med god spredning på alle våre viktigste grunnrentenæringer og de fremvoksende nye teknologinæringene. Vi var to professorer i Forum for verdiskaping, Torger Reve og meg.

Her startet utviklingen av det som var neste tilpasning av norsk næringsliv til en olje- og gassnæring som på 90- tallet vokste raskt.

Nå vokste også oppdrettsnæringen frem, og vi fikk en ny grunnrentenæring hvor vi ikke har evnet å utvikle grunnrenteskatt til tross for svært høye priser i eksportmarkedene for oppdrettsnæringen, spesielt laks, med komparative fortrinn for norske oppdrettere som også nyter fordelen av statlig finansiert forskning.

Fra begynnelsen av dette århundret har vi sett utviklingen av det norske næringslivet og velferdsstaten med et stadig større Oljefond som skulle komme nålevende og fremtidige generasjoner til gode.

Den utviklingen vi nå følger frem mot 2030, er en fortsettelse av den tilpasningen som har funnet sted i Norge siden 1814.

Vi har i disse 207 årene utviklet den norske velferdsstaten.

Vi  ser ingen andre land som har bygget en velferdsstat basert på utviklingen av en grunnrente i skattesystemet som Stortinget har vedtatt skal eies av den norske befolkningen.

Stortinget har forvaltet Oljefondet i de årlige statsbudsjettene og de langsiktige perspektivmeldingene.

Faglitteraturen er full av eksempler på rikdommens forbannelse , men har bare et eksempel på rikdommens velsignelser.