Fremtiden begynner nå

Julie Lødrup er førstesekretær i LO.

SYNSPUNKT. Nylig la Høyre-regjeringen frem en perspektivmelding som ser på utfordringene Norge har frem mot 2060. Hovedlinjene er gammelt nytt. Vi blir flere eldre, det blir behov for flere velferdstjenester og oljeinntektene vil reduseres. Dermed blir det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettet mindre over tid, om alt annet forblir det samme.

Dette budskapet har blitt gjentatt hver gang det har blitt lagt fram slike perspektivmeldinger de siste 20 årene. Det er ikke tvil om at Norge står overfor mange utfordringer i årene som kommer.

Men det et paradoks at Høyre-regjeringen hvert fjerde år fremstår som svært bekymret for nasjonens pengebruk, når de bruker tiden mellom hver perspektivmelding til å øke oljepengebruken.

Finansminister Jan Tore Sanner har økt bruken av oljepenger med 21 milliarder i året, mens han prøver å selge inn budskapet om at fremtidige regjeringen ikke kan øke den med en krone.

Fremtiden begynner nå. Det er dagens pengebruk som setter standarden for fremtidens pengebruk, og det er dagens innsats for å øke inntektene på statsbudsjettet som avgjør om det er mulig å lykkes med det i årene fremover.

Økende ulikhet er ikke bare et problem for de som ­rammes, men for hele samfunnet

Økt sysselsetting vil langt på vei løse problemene med økte utgifter på statsbudsjettet. Den viktigste jobben vi kan gjøre for fremtiden er å få flere i jobb. I dag går utviklingen i gal retning − det er færre i jobb nå enn det var for syv år siden. Paradokset er at mens store deler av arbeidslivet skriker etter arbeidskraft, er det en stor gruppe mennesker som er utenfor arbeidslivet. Kompetanse er nøkkelen for å tette dette gapet.

Flere i jobb vil også bidra til den andre store utfordringen vi har. Norge har blitt mye rikere de siste 40 årene. Likevel viser Perspektivmeldingen at forskjellene har økt i den samme perioden.

Fremover mot 2060 skal vi bli enda rikere.

Det viser at vi har råd til velferdsstaten også i fremtiden, det avgjørende er hvordan velstanden blir fordelt.

Økende ulikhet er ikke bare et problem for de som rammes, men for hele samfunnet.

Bedriftene må investere i fremtidens arbeidsplasser, men regjeringen har ikke dekning for å påstå at skattekuttene de har innført er vekstfremmende. Regjeringens utredning høsten 2020 viste at formuesskattekutt har liten effekt for å øke antall arbeidsplasser. Det som derimot er stadfestet er at skattekuttene har vært en medvirkende årsak til den raske økningen i kapitalopphopning og økonomisk formuesulikhet. Ytterligere skattekutt er med andre ord feil strategi for å gjøre det lønnsomt å investere i bedrifter og økte produktive investeringer.

Vi kan ikke være så ambisjonsløse for samfunnet vårt at vi styrer som før helt til oljepengene tar slutt, og drastiske kutt i velferden blir tvunget frem.

For det første må pengene brukes fornuftig i dag. For det andre må vi gjøre det vi kan for å skape et produktivt, inkluderende samfunn der alle er med.

Det vil gagne den enkelte, som får en meningsfylt jobb som bidrar til å øke livskvaliteten og trygge privatøkonomien. Det vil gagne arbeidslivet i privat og offentlig sektor, som får den arbeidskraften de trenger.

Og det vil gagne samfunnet som helhet når vi kan gi våre eldre de velferdstjenestene de fortjener også i 2060.