Faktaundersøkelsen mangler konfliktforståelse og villeder ledere

Skrevet i fellesskap av av organisasjonspsykologene Trond Løkling, Semje Software & Senter for Ledelse, Stein Jonny Valstad, Senter for Ledelse og Tommy Antonsen, Semje Software.

SYNSPUNKT.  Den pågående debatten om hvordan håndtere konflikter og varsler av sosialpsykologisk karakter trenger å ta inn over seg at fakta ikke er fakta i denne type situasjoner. I ordets rette forstand.

Forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova ved Arbeidsforskningsinstituttet, har nylig avdekket alvorlige konsekvenser ved bruk av faktaundersøkelser når varsling, mobbing og konflikt undersøkes på norske arbeidsplasser.

Forskningsfunn viser nå at faktaundersøkelsen gir alvorlige bivirkninger, som blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD), selvmordstanker og selvmordsforsøk. Forskerne hevder den gir arbeidsgivere et mektig våpen i konflikter, og truer det norske arbeidslivets grunnstener; medvirkning og medbestemmelse.

Manglende kvalitetssikring

Hans Morten Skivik skriver i Dagens Perspektiv 15.juni at faktaundersøkelser skaper langt flere problemer enn de var ment å løse. Vi støtter dette og har klar erfaring på at symptomtrykket hos de som er involvert i konflikten, øker betydelig når de berøres av metoden. Både ansatte og ledere. Metoden klarer svært sjelden å kompensere eller ivareta dens negative virkemekanismer på en forsvarlig måte.

Det er publisert over 140 debattinnlegg og nyhetsartikler om faktaundersøkelser i Norge siste 10 år, de fleste med negativt fortegn. Utviklerne av metoden i Norge har likevel ikke tatt metodiske grep. Kravene til kontroll om effekt og sikkerhet av metoden virker å være kastet over bord.

Konflikter som kvalitetsforbedring

Vi erfarer at faktaundersøkelser eksporterer makt ut av organisasjonen og plasserer ledere på sidelinjen, handlingslammet, både underveis og i etterkant av prosessen. Det er et paradoks, når konfliktsituasjonen sårt trenger lederskap som nærmer seg konflikten med trygghet og empati, fremfor berøringsangst og maktbruk. Der faktaundersøkelsen villeder ved å forminske, bør lederen heller søke helhetlig situasjonsforståelse.

Konflikter kan være et godt startpunkt når tjenester og prosesser i organisasjoner trenger forbedring. Som regel skjer forbedring gjennom systematisk testing, analyse og læring, men også av debatt og kritiske ytringer fra ansatte, verneombud, tillitsvalgte eller brukere av tjenestene.

Å lytte til ulike perspektiver som belyser både problemet og mulige løsninger kan gi lederen økt situasjonsforståelse, handlingsrom og sikre presise tiltak. Da kan konflikten forstås, dempes og skape ønsket kvalitetsforbedring i organisasjonen, inkludert forebygging av høyintense konflikter.

Vinningen går ikke opp i spinningen

Det å gjenopprette trygge arbeidsforhold via straff er faktaundersøkelsens mål, men når bieffekten er utrygt ytringsklima og alvorlige helsekonsekvenser går vinningen ikke opp i spinningen.

Der utviklerne av faktaundersøkelsen mener metoden løser konflikter gjennom juridisk disiplinering og straff, mener Nordrik og Kuldova at bedriftsdemokratiet må til for å avvæpne arbeidsgiver det konfliktvåpenet faktaundersøkelse er. Vi mener fagfeltet også bør se nærmere på fem spor.

1. Etablere mer presise forståelsesmodeller av arbeidsmiljøkonflikter.

2. Øke kunnskapen om hvordan lederne selv kan påvirke konflikten på en måte som ivaretar integritet og tillit.

3. Øke kunnskapen om effektene av andre metoder i håndteringen av arbeidsmiljøkonflikter.

4. Styrke bedriftsdemokratiets rolle i å etablere mer menneske - og verdiorienterte rutiner og veiledere for håndtering av konflikt og varsling av sosialpsykologisk karakter.

5. Når faktaundersøkelsen må brukes, etablere tiltak parallelt eller i etterkant som sikrer berørtes helse og organisatorisk læring.

Da vil respektfulle ledere og trygge organisasjoner kunne lose konflikthåndteringsprosessen mot en verdig løsning. Også de konfliktene som er i blindgata - full av intensitet.