Fagforbundets bomskudd om lønnsnemnd

Tirsdag kveld grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd for å få stanset streiken i private omsorgsbedrifter som har pågått siden 9. januar.

De har streiket for at de som har like mange års utdanning, skal ha samme lønn.

– Dette er et angrep på streikeretten. Vi er skuffet over at vi måtte gå i streik og at NHO overhodet ikke var interessert i løsning. Vi har ulik behandling av samme kompetansenivå i ulike yrkesgrupper. Det kan vi ikke leve med, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet til Klassekampen.

Lønnsnemnd er ikke noe angrep på streikeretten. Partene er enige om at regjeringen skal ha mulighet til å avslutte en streik dersom liv og helse settes i fare.

Mette Nord kan selvsagt ønske at NHO ber om dispensasjon der hvor det er fare for at streiken setter liv og helse i fare. Slik kan en streik forlenges.

Men NHO er ikke interessert i at en streik skal vare lenge, i alle fall ser seg ikke noen fordeler med det når det gjelder denne streiken.

Hvis Fagforbundet har kalkulert med at NHO ville søke dispensasjon, har de feilberegnet.

Den lokale bedriften som ble hardt rammet søkte om dispensasjon, men NHO ville ikke medvirke til det. Det finnes ingen avtale eller sedvane som tilsier at NHO skal søke om dispensasjon. NHO står fritt til å gjøre det de ser seg tjent med.

NHO har utnyttet det handlingsrommet de har. Dermed er det Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene som gikk til streik, ikke NHO, som må ta ansvaret for lønnsnemd. Hvis Fagforbundet har kalkulert med at NHO ville søke dispensasjon, har de feilberegnet.

Nå ligger det an til at NHO blir vinneren av streiken. For ved lønnsnemnd er det som regel slik at Rikslønnsnemda lander på en løsning som ikke ligger langt fra det siste tilbudet fra arbeidsgiverne i forhandlingene.

NHO vil ikke være med på at de har spekulert i lønnsnemd.

Hvilket begrep som er dekkende, kan diskuteres. Det er i alle fall grunn til å hevde at NHO ikke har noe imot det. De nøyer seg med å ta vedtaket om lønnsnemd til etterretning.

Arbeidstakernes krav var at yrkesgrupper med like lang utdanning skal ha samme minstelønnssatser og ansiennitetstillegg som sykepleiere. De kan få mellom 60 000 og 150 000 i tillegg til minstelønnen.

I privat sektor må det tas hensyn til markedet på en annen måte enn i offentlig sektor.

I offentlig sektor er en opptatt av lik lønn for alle med like lang utdanning. Slik er det ikke nødvendigvis i det private næringsliv.

NHO-direktør Nina Melsom sier det slik til Klassekampen: «Lønningene innen privat og ideell helse- og omsorgssektor skal være konkurransedyktige samtidig som de skal gjenspeile lønnsevnen til bedriftene i dette markedet.»

Sagt med andre ord: Hvis lønnen må økes for å tiltrekke seg de sykepleierne en er avhengig av, betyr ikke det at alle med like lang utdanning får økt lønn.

I privat sektor må det tas hensyn til markedet på en annen måte enn i offentlig sektor. Der en kjemper for å vinne anbud og inngå avtaler om levering av tjenester til det offentlige, må en være konkurransedyktig.

For vel en måned siden var prestene i streik. De streiket for å beholde et botillegg på rundt 60 000 kroner som de fikk da ordningen med rimelig tjenestebolig ble avviklet.

Det betyr at prester har en mye høyere lønn enn andre ansatte i Den norske kirke med omtrent samme utdanning.

Arbeidsgiver er opptatt av større likhet og ville derfor ikke automatisk videreføre kompensasjonsordningen. Det måtte de gi seg på. Prestene vant fram på alle punkter.

Skal det bli mer likelønn i folkekirken, må andre ansettes lønn økes til prestenes nivå. Det spørs det om de har råd til.